Never lose your childish innocence

Jeg sitter og jobber med toastmastermanuset til pappas bursdag, som er om noen uker. Og det er sannelig ikke enkelt! Akkurat nå føler jeg at alt bare består av løse tråder. Det er så mye som skal tas med, som skal passe inn, ting som skal tilrettelegges, hensyn å ta.. Jeg har fordypet meg i en endel toastmaster-selvhjelpsbøker, men blir egentlig bare mer forvirret og stresset av å bla i dem.

Hvor morsom tør jeg f.eks være? Det sliter jeg endel med.

Skal jeg ha èn rød tråd, eller bare ta inn masse forskjellig sitater som kan beskrive pappa på forskjellige måter? Han er en veldig kompleks person!

MEN jeg hadde et lite gjennombrudd nå ikveld. Fordi jeg fant Diktet. Diktet som jeg har lett etter til åpningssekvensen min. Det er av Andrè Bjerke, en mann jeg er veldig glad i, både som dikter og forfatter. Det handler om hvordan barn ser på verden, det å finne gleden i det enkle og i hverdagen. Det diktet sier egentlig veldig mye om pappaen min, hvordan han har holdt på sin barnlige holdning til livet. Ikke minst så beskriver det hva han har forsøkt å formidle videre til barna sine. Det å kunne glede seg over hverdagen, med sine store og små opplevelser, er det viktigste jeg har tatt med hjemmeifra.

På mange måter reflekterer det essensen i denne bloggen også. Mange av innleggene mine handler om hverdagsgleden, og livsgleden! Det er det jeg ønsker å formidle til dere lesere- det er hva jeg vil inspirere til!

Så oppi en ganske shitty søndag hvor jeg har vært maksimalt fyllesyk og stusselig, så fant jeg altså dette diktet, og nå ble jeg glad igjen :) Nå har jeg ro til å sove godt. Godnattklem fra Frk. H.

(Kattunger! Det står på min Å- være-glad-for-liste :)