Frøken Hamiltons memoarer

Kan vi bare avlyse desember?

2011-12-02T09:59:00.006+01:00

Litt inspirert av Frøken Makeløs sitt siste innlegg, pluss egne mørke tanker om julestria, kunne gjerne desember gått i glemmeboken for min del. Iallefall i år. Akkurat nå ser jeg for meg

-Mas
-Stress
-Pes
-Å finne julegaver til folk som allerede har i overflod fra før
-Å lese statusoppdateringer om folk som koser seg med adventslys og kalendersjokolade til morgenkaffen sin
-Å se alle glossy magasinforsider som lover deg at NÅ er festsesongen i gang.. inn i skapet til 3 partyjenter, hvordan få den perfekte festsminken...arghh. kjenner jeg driter så sykt i det.

Dessuten skal jeg jobbe alle juledagene (stusselig), jeg er usikker på om haugesunderen og meg overlever den neste måneden (klarer ikke helt å sette ord på hva jeg føler om det, alt er bare blitt så vanskelig. Jeg trenger noe enkelt, ikke vanskelig),

og jeg skal flytte mot slutten av måneden og flytting er allefall både mas, stress og ikke minst tungt kroppsarbeid.

Er det i det hele tatt noe som er bra?

Ja..
Jeg LER over at det ikke er snø, jeg ler av alle som ikke får gått på ski!!!!
Jeg har uten tvil de tapreste, klokeste og skjønneste venninnene i hele verden, vi er flere som er litt oppgitt over verden for tiden, og det er et stort fellesskap i syting og bitterhet.

Det som er deilig med å være litt sur, er at jeg stadig blir positivt overrasket over ting. Det er en bra ting. Også blir det til at jeg ler mye av sytinga mi, og det har jeg veldig godt av antagelig.

God advent
(og skal du ut å fly i desember, oppfør deg ordentlig mot flyvertinnene, de er mennesker de og)

Update noen timer senere:

Det rare er at jeg elsker adventstid og jul, sånn egentlig!! Her i huset har det vært pyntet til med glitter,lys, røkelse, klementiner, kalender og julemusikk i over èn uke. Så jeg prøver! Jeg prøver å embrace it, selv om desember kommer litt ubeleilig akkurat nå. Akk og ve.

Dette kan bli din beste dag

2011-10-10T08:46:00.004+02:00

Noen ganger går dagene litt for fort eller litt for sakte. Man er som regel lei seg, og klumpen i magen går ikke vekk. Det føles som om man er sliten nesten hele tiden, og klarer ikke å glede seg over noe annet å sove.
Da må noe gjøres, før det går for langt.
Jeg må ta meg selv tilbake.

Nå skal det stresses ned
Bøker skal leses
Det skal tennes lys
Gå lange fine turer
Skrive oftere på bloggen
Trene pilates (som jeg elsker)
Jeg vil ta flere fine bilder
Bli flinkere til å ikke tenke så langt frem, og heller tenke hva vil jeg akkurat nå.
Og ikke minst. tenke- hva er det jeg vil- slutte med den forbanna pleasinga hele tiden.

Hei :)

(jeg har snart bursdag!!)

Denne bloggen er fortsatt i live!

2011-09-19T12:13:00.004+02:00

Jeg bare glemmer å oppdatere den.. :/

Det er høst, det regner og jeg ligger i en hotellseng i Bergen sentrum. Når det er evigheter siden sist, så er et liste-innlegg alltid en god måte å starte på.

Akkurat nå !:

Beste sted: Hjemme! Ingenting er som hjemme, i egen seng, eget rom, egne hjemmevante lyder og lukter. Jeg reiser så mye med jobben min, at det å komme hjem er bedre enn all verdens ferie og eksotiske steder. Ikveld skal jeg hjem. HJEM (skal rett til haugesunderen vel og merke, men han bor i samme bydel, så det er absolutt like bra :)! )

Beste sang: Hører veldig mye på Chet Bakers rolige ballader. Alle er like fine. Veldig høst, veldig lunt og vakkert.

Beste maten: Hmm.. står egentlig veldig dårlig til på den gastronomiske fronten. Føler jeg aldri lager skikkelig mat lenger, og iallefall ikke fra scratch. Note to self! Men hva jeg har mest lyst på akkurat nå? Biff, med noen skikkelig gode poteter. Rotmos.

Beste klesplagg: Jeg har noen klesplagg som jeg er så glad i at jeg nesten føler de er levende. Sykt ja. Er utrolig glad i et lyseblått midi-skjørt som jeg kjøpte i sommer. Høyt i livet, knapper hele veien ned foran. Gammeldags stil, og utrolig anvendelig med alskens bluser! Love it.

Beste aktivitet: Gå ute å fotografere. Suge til seg den nydelige skarpe høstluften med musikk på øret. Drikke te med venninner. Ligge i senga i evigheter med haugesunderen.

Beste ting å glede seg til: Se min nydelige gutt ikveld! Mange dager siden sist.. Men ellers, noe som jeg plukket opp av en kollega: Det er viktigere å heller glede seg over enn å glede seg til. Så jeg gleder meg OVER: en flott jobb,gode venner,en deilig mann i livet mitt, at alle jeg står nær er tilnærmet friske og raske, høsten, grei økonomi. Ja det er mye å være takknemlig for!

Beste kroppsprodukt:
Dove summerglow. jeg er blitt helt avhengig, den er så god. Deilig duft, gir fin naturlig farge og fukt, og er dessuten veldig lett å smøre ut.

Beste person: Det er flere som er meg uendelig nær.. på forskjellige måter :)

Beste sommerminne:
En fantastisk dag på Langøyene i slutten av juli.. Tur til Gøteborg med familien i midten av juli. Ellers mange fine, lyse kvelder. Grillmat!

Beste nettsted: Facebook.com. Ja jeg innrømmer det! Jeg elsker facebook, og er på ingen måte lei, fortsatt kjempegøy!!!

Beste hobby: Lage painttegninger til venninnene mine. Det er liksom blitt min greie :)

Beste jobb: Min jobb som flyvertinne såklart! Utrolige mye hyggelige kollegaer, masse spennende møter, flotte passasjerer, veldig god lønn, mye fri, billige flybilletter, deilige hotellsenger. Jeg har funnet drømmejobben !! :)

God mandag og ukestart!!

Vend alltid ditt ansikt mot solen, så vil skyggen falle bak deg

2011-06-23T00:17:00.011+02:00

Ikveld kjenner jeg at jeg har lyst til å fortelle dere om litt mer om haugesunderen.
Vi har jo kjent hverandre en stund nå.

Det er så vanskelig å beskrive et menneske med ord, en som dere ikke aner hvem er. Hvis jeg bare kunne klarer å fange essensen, og få det ned.

Han er veldig lang og veldig veldig tynn. Stort mørkebrunt rotete rufsete hår. Myke,brune øyne. Lange pianofingre, nydelige hender. Han har ofte tredagers+ litt mer og det synes jeg bare er enormt sexy. Jeg synes i det hele tatt han er ekstremt attraktiv, han er det deiligste jeg vet om!

Haugesunderen er så intelligent, så belest på mange måter. Han har liksom bare "skjønt det", forstått verden. Forstår dere hva jeg mener?

Han har den vakreste stemmen, og den vakreste dialekten.

Han kan irritere meg GRØNN,

MEN:

Når vi stadig vekk knekker sammen i latter av totalt banale ting
eller
når han holder så hardt rundt meg om natten at jeg nesten ikke får puste (eller vil at jeg skal holde rundt ham, da blir jeg så øm i hjertet at jeg nesten får tårer i øynene)
eller
når han ser på meg en helt spesiell måte
eller
bare viser i all sin sammensatthet(jeg vil si at han har en hel haug med motstridende egenskaper, noe jeg kjenner veldig igjen i meg selv) at han er så menneskelig. Og svak.

Han er bare så fantastisk fin, og får frem hele mitt register, og all min kvinnelighet,men samtidig min lekende og barnslige natur.

Han bor i hjertet mitt, og det er cracked open, på en måte jeg aldri har kjent før. Det er skremmende men bare så rett.

The best is yet to come

2011-05-28T21:25:00.003+02:00

Jeg begynte ikke med blogging for å vise hvor innmari original jeg er. Derfor har jeg kopiert denne fra Slike Jenter :)

Navn: Frøken Hamilton
Piercinger: Hull i ørene. Men har generelt lite til overs for sånt.
Tatoveringer: Synes tatoveringer stort sett er tacky. Det er min personlige mening om det.
Lengde: 173 cm
Skostørrelse: 38
Hårfarge: Stripet lys askeblond.
Fregner: Noe på nesa om sommeren, og på skuldrene. Synes fregner er skikkelig fint!!
Motto: Den største faren er å ikke risikere.
Forelska? Ja :)
Ønsker du at du bodde et annet sted? Jeg skulle gjerne bodd i Roma. Med hele familien og alle andre jeg er glad i.
Synes du at du er attraktiv? Ja, og det er innmari viktig å føle seg pen.
Hvilken shampo bruker du? Joico Volume shampoo et eller annet.
Hvilken parfyme bruker du? Armani Code fra Armani. Love.
Hva du redd for? Å miste noen. På alle måter. Sykdom. Døden. Edderkopper.
Liker du å vaske? Jeg vasker som oftest når jeg er stressa eller lei meg. Da har det en veldig terapeutisk effekt, og derfor blir ofte vasking likevel assosiert med noe bra.
Liker du berg- og dalbaner? Jeg er veldig pysete på alt sånt tivoliting. Men jeg har kjørt Balder i Liseberg, og det var fantastisk gøy (og ekkelt.. weeeeeeee).

Siste…
Filmen du leide? Somewhere av Sofia Coppola
Filmen du kjøpte? Har ikke kjøpt filmer på evigheter. Skaffer meg tilgang på andre måter.
Låten du hørte: Kings of Convenience- Stay out of trouble
Låten du lastet ned? Hmm..husker ikke. Mulig det var en Silje Nergaard-låt
Personen du ringte? En bestevenninne
Personen som ringte meg? En bestevenninne
TV-program du så? Ser lite på TV, har ikke tv.
Person du tenkte på? Noen mennesker tenker jeg alltid på.

Favoritt…
Låt: Er utrolig glad i Kråkesølv og deres Hjørnebrikke.
Ting å gjøre: Sove. Drikke vin. Være alene. Trene pilates eller meditere til riktig musikk. Være med de som betyr mest for tiden. Jobben min, den virker SÅ bra.
Sport: Dans, for det er jo en sport. Statisk og nedstressende styrketrening.
Drikk: Champagne. Olden vann med eplesmak.
Klær: Alt som dufter av feminitet, stil og klasse. Det skal være smakfullt og vakkert.
Film: Gudfaren-filmene, The Constant Gardener, De andres liv, Jurassic Park, Inception, Chocolate, Another Year, The Departed... ++ mange flere!!
Serie: True Blood, United states of Tara, Mad Men og SEX & THE CITY. Såklart!! Foyles war. Jeg eeeeelsker Chief Inspector Superintendent Foyle.

Har du noengang…
Grått på grunn av en gutt? Jeg kan faktisk aldri huske at jeg grått sånn hysterisk over en gutt. Jeg har grått litt, men det har alltid gått over relativt kjapt. Noenganger lurer på om jeg har vært skikkelig forelska ever. Rart det der. Men jeg har derimot grått mange ganger pga krangling med pappa eller broren min f.eks. Fordi jeg er så innmari glad i dem.
Grått på grunn av en jente? Jeg har vel aldri grått pga en venninne, men har absolutt grått med dem flere ganger..
Løyet for noen? Ja ja
Vært i slagsmål? Jeg har slåss mye med lillebroren min opp igjennom.
Blitt arrestert? Nei
Truffet noen fra Internett IRL? Ja, og jeg kan ennå huske min overraskelse over hvor lite han lignet på bildene sine. Generelt en skuffelse..

Antall…
Ganger du har vært forelska? Som sagt, usikker på om jeg har vært ordentlig forelska noengang (tror jo at jeg er det nå da! Håper jeg er det, sånn på ordentlig!)
Ganger du har fått hjertet ditt knust? Ikke knust, men jeg har definitivt blitt ditcha.
Hjerter du har knust? Tre ville jeg tro.
Jenter du har kysset? Hehe!
Personer fra grunnskolen du fortsatt har kontakt med? Ja en av mine beste venninner er fra barneskolen :)
Ganger navnet ditt har vært i avisen? Ett par ganger kanskje. I helt ulike sammenhenger.

Siste…
Boken du leste? Bridget Jones Dagbok av Helen Fielding. Har sikkert lest boken 10 ganger, og sett filmen enda flere, men blir aldri lei.
Personen du fikk e-post av? Fikk en mail fra den nye arbeidsplassen min om at det skulle velges nytt verneombud på basen.
Personen du fikk sms av? Mormor faktisk. Hun er veldig med i tiden.
Gangen hele familien din spiste middag sammen? 1. juledag
Tingen du kjøpte? Var på apoteket og kjøpte innholdet til lommeapoteket jeg alltid skal ha med i crewbagen.

God helg og god natt :) Nå skal ett stykke snart-ferdigutdannet-flyvertinne ta kvelden. Kl. 21.30 på en lørdagskveld. Stuptrøtt.

Fugleunge vs. kongeørn

2011-05-21T18:10:00.004+02:00

Det er rart hvordan kjærligheten kan gjøre oss så sterke, håpefulle og glad, men samtidig så uendelig svake. Sårbare som et lite barn.
Jeg har kjent haugesunderen ganske lenge nå. Han gir meg mye godt, mer enn jeg kanskje har fått av noen noengang :) Likevel kan jeg fortsatt bli redusert til en skjelvende liten fugleunge. Selv om det nå bare varte noen minutter, er det forferdelig slitsomt. Jeg jobber med å ikke bli sånn. Heller tørre å være tydelig og ærlig, hele tiden. Det er jammen ikke lett. Men det er det heller ingen som har lovet at det skulle være.

Dette diktet leser jeg høyt for meg selv når jeg blir fugleunge. Det gir meg styrken til å klare å være en tøff kongeørn istede :)

Å risikere

Å le er å risikere for å bli tatt for å være dum.
Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental.
Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.
Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.
Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen.
Å leve er å risikere å dø.
Å håpe er å risikere fortvilelse.

Men du må risikere noe, for den største faren er å ikke risikere.
Den person som ikke risikerer, gjør ingen ting, har ingen ting
er ingen ting.
Man kan kanskje unngå lidelse og sorg, men man kan slett ikke
forandre seg, føle, vokse, elske – leve.
Lenket til sine holdninger er man en slave, man har forspilt friheten.

Bare en person som risikerer er fri.

Hallo verden, hallo sommer!

2011-05-14T19:03:00.004+02:00

Det går litt opp og ned med denne bloggingen. Jeg har iallefall merket meg det mønsteret at i tiden før store happenings i livet mitt, så blir det veldig stille her inne på Frøken Hamilton. Hvis det er noe jeg går og gruer/gleder meg til, er det ikke tingen å skrive som funker for min del. Da er det bare å bite tennene sammen, puste med magen, holde ut og vente til man har landet trygt på den andre siden.

Det har jeg nå! Iallefall til en viss grad. Jeg har startet på flyvertinneskolen, er ferdig med min første uke. Har gått og gledet meg i mange måneder, men ble fryktelig nervøs de siste ukene før. Men som sagt, oppstarten er overstått! Det har gått veldig fint. Lange, intense dager med utrolig mye informasjon, men fy søren så spennende :) Jeg kjenner at jeg har havnet på riktig sted, gleder meg til å komme opp i luften. Jeg elsker å fly, tenk å få ha det som arbeidsplass. Stas!

Også er det jo omtrent sommer. Fantastisk. Jeg prøver å være mest mulig utendørs, lukte på syrinene og bare nyyte.. Bestevenninnen min sa til meg tidligere idag: "Frøken Hamilton, du er en skikkelig livsnyter du!" Det ble jeg utrolig glad for å høre. Jeg er det. Jeg ønsker å være det. Ikke en sånn uansvarlig, selvsentrent livsnyter, men en som lever livet til det fulleste. I pakt med medmennesker og lommeboka. Takk for at du sa det, E :)

Nå skal jeg til haugesunderen og drikke rosèvin. Vi har faktisk ikke tenkt til å gjøre noe særlig mer enn å ligge i sofaen og prate. Det beste i verden.

God helg der ute :)

Update 15/5 kl 22.51: Det slo meg plutselig idag at haugesunderen ligner skikkelig på han her. David Annable- han spiller Justin Walker i serien Brothers & Sisters. Han er jo dødssøt da. Begge to er faktisk det.

En mann sa engang:

2011-04-19T20:59:00.002+02:00

I have no armour left. You've stripped it from me. Whatever is left of me - whatever I am - I'm yours.

Det er bare den veien det kan gå, hvis det skal bli kjærlighet.

God påske til store og små :)

Hellu hellu

2011-04-10T19:40:00.008+02:00

Jeg har blitt tagget av et bloggmeme. Den kom fra bloggen If you just smile . Titt innom da vel !

Og her kommer noen facts om meg!

Hvorfor begynte du å blogge?
Jeg begynte å blogge for første gang i 2005, på en annen blogg enn denne. En venn av meg på folkehøgskolen begynte med det, og jeg kastet meg med.
Dengang var blogggreia veldig liten og ukjent.
Jeg begynte fordi jeg liker å skrive. Jeg har aldri hatt noen store ambisjoner med bloggingen, men som sagt, jeg liker å formulere meg skriftlig. Jeg liker å være morsom, glad, ærlig og engasjert gjennom skrivingen min. Og klarer jeg å inspirere noen så er jo det en bonus :)

Hvilke blogger følger du?
Ganske mange. Alle på linkelisten min såklart. Pluss noen andre som jeg klikker innpå, from time to time. Jeg elsker å lese blogger, og jeg er småbetatt av flere av dem jeg leser fast.

Favoritt make-up merke?
Foundation: Kanebo! Mascara: Dior Solpudder: Chanel Øyeskygger: Isadora

Favoritt klesmerke?
Jeg er veldig glad i Zara.

Ditt må ha makeup produkt?
Foundation er viktig for at jeg skal føle meg fresh. Sånn erre bare.

Favorittfarge?
Rosa. Og safirgrønn.

Favorittparfyme?
Armani Code fra Armani

Favorittfilm?
The Departed

Hvilket land og hvilken by vil du besøke og hvorfor?
Det er mange steder jeg ikke har sett. De aller fleste faktisk. Jeg vil gjerne dra tilbake til Italia, utallige ganger. Når det gjelder nye steder: Loire-dalen i Frankrike. Buenos Aires. New York.

3 ønsker?
At alle kjente holder seg friske
Speilreflekskamera
At jeg i større grad klarer å være tilstede i meg selv- på alle fronter i livet

Jeg tagger videre: Alle som har lyst :)

Nerver..

2011-04-01T22:58:00.004+02:00

Imorgen braker det løs.. pappas store hedersfest, som da også innebærer at jeg skal ut i min første toastmasterjobb. Hjeeeelp. Jeg tror egentlig store deler av meg fortsatt fornekter at jeg om under 24 timer faktisk står der ved bordet og svetter i pannen, svelger ord, og rister med manuset slik at halve salen får lyst til å gi meg en beroligende tablett og bære meg ut. Nå ja..la oss håpe at det ikke går fullt så ille. Men jeg kommer til å bli nervøs, likevel skal jeg vel klare å gjennomføre sånn nogenlunde med æren i behold. Gleder meg mest til å få det overstått! :)

Ellers? Ellers var London veldig bra!! Jeg fikk oppfylt mine drømmer om å la humla suse og ha noen fine avslappende dager. Vi gikk mye rundt, fikk med oss markedet både i Notting Hill og Brick Lane. Vi drakk store kvantum med hvitvin, spiste svært godt (og billig!) og jeg fikk treffe mine dinosaurvenner på Natural History Museum i South Ken. Fikk shoppet med meg noen skatter hjem, og ellers var alle vi jentene enige om at det hadde vært en riktig så trivelig tur :D
London er ikke som Roma. Roma er noe helt annet, i sin helt egne kategori, og litt mer meg (jeg er mer kultur enn shopping..)men London er veldig spennende og mangfoldig. Jeg vil gjerne se mer av deg!

Nå er det ikke så lenge til jeg tar fatt på flyvertinnetilværelsen. Nyter ukene, og våren som åpenbarer seg mer og mer. Jeg føler meg så velsignet med alle venninnene mine for tiden. Ikke alle har det like enkelt disse dagene, men det er godt for meg at jeg kan få være med å trøste(slik som de har trøstet meg mange ganger før!).
Girlfriends forever, jeg er så glad i dere alle venninnene mine!
God helg til dere, og til alle dere andre som leser her inne :)

Sånn ser jeg forresten ut for tiden. Haugesunderen tok et bilde av meg igår.

I'm in a London state of mind!

2011-03-25T20:31:00.005+01:00

Ja du tipper riktig. Frøken H er straks på vei til London!! Det blir fire dager i sus og dus, med gode venninner, masse cava, rusle gatelangs, la humla suse, titte i noen butikker og museer, feire våren og livet. Gleder meg veldig! Og jeg har faktisk aldri vært i London før, tenk på det. Nei dette blir storslagent! Kos dere her hjemme og ha en fortreffelig god helg :)

Noe av det jeg gleder meg mest til: Dinosaurutstillingen på Natural History Museum. Iiiiiik :)

Fasten

2011-03-17T22:41:00.006+01:00

Vi er jo inne i fastetiden. Som kristen prøver jeg derfor å ha et ekstra fokus på andre mennesker, og ikke-materialistiske ting.
Mitt fasteprosjekt i år er: - Å være takknemlig for alt det fine i livet mitt, be for og sende mange gode tanker til de jeg er glad i, komme meg mye ut i frisk luft, å holde et ekstra øye på økonomien og ikke sløse( ikke så vanskelig da der ikke er så mye å sløse i utgangspunktet..) !

Foreløpig går det ganske greit. Og da kommer vi over på belønningen. For mange er det kanskje at de kan spise ekstra mye godteri i påsken, eller kan glede seg over mye god mat etc.
Jeg derimot, har laget meg en ønskeliste over ulike duppedingser jeg ser for meg hvis jeg er en flink faster, og når jeg får min første anstendige lønning utpå sommeren:

1. SPEILREFLEKSKAMERA (det kommer jo også til å bety flere bilder her på bloggen, så dette er vinn-vinn for alle!)
2. GUESS KLOKKE

3. ARMANI CODE - ARMANI
Når jeg får alle disse tingene kommer jeg såklart til å bli latterlig lykkelig..!! Har du noen ønsker, som du absolutt ikke har råd til. Go nuts i kommentarfeltet :) !

Never lose your childish innocence

2011-03-13T21:35:00.003+01:00

Jeg sitter og jobber med toastmastermanuset til pappas bursdag, som er om noen uker. Og det er sannelig ikke enkelt! Akkurat nå føler jeg at alt bare består av løse tråder. Det er så mye som skal tas med, som skal passe inn, ting som skal tilrettelegges, hensyn å ta.. Jeg har fordypet meg i en endel toastmaster-selvhjelpsbøker, men blir egentlig bare mer forvirret og stresset av å bla i dem.

Hvor morsom tør jeg f.eks være? Det sliter jeg endel med.

Skal jeg ha èn rød tråd, eller bare ta inn masse forskjellig sitater som kan beskrive pappa på forskjellige måter? Han er en veldig kompleks person!

MEN jeg hadde et lite gjennombrudd nå ikveld. Fordi jeg fant Diktet. Diktet som jeg har lett etter til åpningssekvensen min. Det er av Andrè Bjerke, en mann jeg er veldig glad i, både som dikter og forfatter. Det handler om hvordan barn ser på verden, det å finne gleden i det enkle og i hverdagen. Det diktet sier egentlig veldig mye om pappaen min, hvordan han har holdt på sin barnlige holdning til livet. Ikke minst så beskriver det hva han har forsøkt å formidle videre til barna sine. Det å kunne glede seg over hverdagen, med sine store og små opplevelser, er det viktigste jeg har tatt med hjemmeifra.

På mange måter reflekterer det essensen i denne bloggen også. Mange av innleggene mine handler om hverdagsgleden, og livsgleden! Det er det jeg ønsker å formidle til dere lesere- det er hva jeg vil inspirere til!

Så oppi en ganske shitty søndag hvor jeg har vært maksimalt fyllesyk og stusselig, så fant jeg altså dette diktet, og nå ble jeg glad igjen :) Nå har jeg ro til å sove godt. Godnattklem fra Frk. H.

(Kattunger! Det står på min Å- være-glad-for-liste :)

Hallo i luken, ukeslutt

2011-03-06T21:35:00.003+01:00

Jeg har forsøkt å lage en egen bloggskjematisk fremstilling av uken som gikk:

Ukens matmåltid: På onsdag lagde jeg et av mine beste måltid ever. Jeg er ingen stor kokk, men glimter til i ny og ne. Fant oppskrifter på nettet (kan videreformidles) og resultatet ble slik:
Gjestene var: Mamma og pappa
Location var: hjemme i barndomshjemmet hos mamma og pappa nede i fjordbyen
Menyen var (!!!):
Små mandelpoteter kokt i salt vann= Saltede minipoteter
Ovnsbakte grønnsaker
Marinert ovnsstekt kylling
Mangodipp laget fra scratch
Aioli
Ukens naturopplevelse: Svært lite skog og villmark denne uken. Sånt hører sommeren til. VM i Kollen har jeg også holdt meg langt unna. Men jo, jeg fikk til en liten formiddagstur tirsdag, hjemme i barndomsbyen. Ruslet rundt i et flott parkområde rett i nærheten av der jeg vokste opp, og skravlet med bestevenninnen på telefonen. Plussgrader, frossen innsjø og noen hundeeiere. Bra tur.
Ukens beste stund: Her må jeg trekke frem flere: *Tirsdag formiddag. Et veldig fint øyeblikk med mamma da vi satt og jobbet med semesteroppgaven hennes, og vi fikk til en kjempefin disposisjon sammen. Mamma strøk meg på ryggen, og gav meg flere gode klemmer gjennom dagene jeg var hjemme. Da føler jeg meg tryggest i denne verden.. *Lørdagskvelden med gode og skjønne venninner. Først bursdagskakekos, så Litteraturhuset, så Rust, så Fuglen(2. gang denne uken, nå må jeg roe meg litt.. ;). En fantastisk aften. * Lørdag formiddag. Stilledans på kjøkkenet, vi tok en danse- og kosepause mellom frokosten og oppvasken. Musikk: Andrew Bird. Hvem: Frøken Hamilton og Haugesunderen :)
Ukens morsomste: Teatersport på Litteraturhuset på lørdag. Veldig mye som var veldig morsomt! God følelse å drikke rødvin iblandet latterkrampe. Og jeg liker Harald Eia jeg!!! Et lykkeøyeblikk og se så flotte og dyktige folk på scenen.
Ukens musikk/låt:Gregoire Hetzels soundtrack til filmen The tree (2010) falt jeg pladask for..se filmen også!
Ukens uhell: Lørdag kveld. Først klarer jeg i et kjepphøyt øyeblikk å søle mitt eget hvithvinsglass over meg selv. Utover hele skjørtet og blusen. Så senere på kvelden klarer venninnen å søle enda mer hvitvin på meg, deretter søler hun øl. På kebabsjappen kl 3.30 ble jeg nesten tilsølt med kebab over hele meg da en fyr stormet forbi for å rekke et slagsmål. Totalt sett ble altså bluse,kjole, strømpebukse og undertøy gjennomtrukket av alkolhol flere ganger gjennom kvelden. Men Takk Herre at det ikke var rødvin, og at jeg egentlig ikke brydde meg fordi selskapet var så fint, og at vi bare lo at jeg måtte sitte inntullet i tørkepapir stort sett hele kvelden.
Ukens snilleste fremmed: Servitøren på Rust som gav meg et glass gratis vin når jeg hadde sølt ut mitt første. Pluss at vi fikk gratis nøtter. Herlighet for en liten sjarmerende svensk mann!
Ukens snilleste venn/familiemedlem: Mamma. Som lånte meg bankkortet sitt,og lot meg leke rik i en time. Jeg kjøpte to ansiktsprodukter på apoteket og en genser på HM. Utrolig hva man setter pris på når man i utgangspunktet er blakkereblakkest.
Ukens-glede- seg til: London om 3 uker! Våren i anmarsj! Livet generelt, livet leker litt for tiden, alt er vakkert.. :)

A meet cute

2011-02-27T14:09:00.001+01:00

Igår oppdaget jeg en fantastisk perle midt i Oslo sentrum. Et unikum av en cocktailbar, med et interiør og en stemning som gikk rett inn i hjerteroten min. FUGLEN. Den ligger rett nedenfor St. Olavs plass. Slett ikke langt å gå fra meg, og jeg vet at her kommer jeg til å komme igjen mange ganger :)

Egentlig ikke duka for en spesielt bra kveld, jeg var trøtt fra kveldsvakt, han var trøtt fra kveldsvakt. Vi møttes veldig impulsivt kl halv ett og tuslet nedover mot byen. Plutselig så jeg fugleskiltet og husket å ha fått anbefalt dette stedet både her og der.
Vi drakk musserende hvitvin, fniste, kranglet, kysset, nøt musikken og diskuterte hvilke filmstjerner vi kunne få ligge med. Jeg ble full og haugesunderen ble enda fullere. Han trodde stadig at han så Ravi passere oss, og prøvde særdeles udiskrè å få meg til å se etter(Snu deg da! Se han, han lille rødhåra i baren. Nå står han der igjen! Hehe! Se ! Se!*peker* Nå går han forbi oss. Snu deg da!!*peker*). Det var flaut. Damen i baren lurte meg til å smake på chilisirup. Så tuslet vi hjem mens vi hørte på den nye plata til Radiohead med hver vår øreplugg. Kirkegården lå hvit og stille, alt var bare veldig veldig bra.

Vi ble enige om at dette skal være stedet vårt. Sånn at jeg f. eks bare kan skrive en gang: "Hallapåræ, skal vi møtes på stedet vårt om en halvtime? " Så kan han bare svare: "Ok:)". Ikke noe mer å lure på.

Dra til Fuglen dere!!! Neste gang skal jeg kle meg ut som Betty Draper, og bare ta den helt ut.

Om musikk

2011-02-14T11:33:00.006+01:00

Musikk er selve livet.
Jeg har et minne fra da jeg var 13-14 år. Jeg var i Oslo på besøk hos en av storesøsterene mine. Hun bodde på den tiden i et ørliten studenthybel i 5.-6. etasje i Bjerregaardsgate, på St Hanshaugen. Du vet..den høye SIO-blokka. Sykt stygg.
Uansett der bodde iallefall storesøster. Og jeg, sliten og nervøs ungdomsskoleelev var på frihelg i Oslo, og gledet meg stort til å bli voksen hvor jeg kunne flytte hit selv. Det var en fantastisk helg på alle måter, det er jeg sikker på, men det jeg fortsatt husker den dag i dag er at vi hang inne på hybelen en formiddag. Cdspilleren sto på. Kanskje jeg lå på sengen og leste i et blad, mens søster vasket opp. Så ble det sagt noe som følger:
LillefrøkenHamilton: Hva er det vi hører på? Jeg liker denne sangen.
Søster: Det er xxx.
LFH: Åhh...du kan så mye om musikk. Jeg kan ingenting jeg.
Søster: Ja. Faktisk, jeg har tenkt litt på det. Tenk hvordan verden hadde vært uten musikk. Det er det jeg hadde savnet mest av alt liksom. Musikk er så viktig.
LFH: Jaa, jo. Er det mer ostepop igjen eller??

Ingen banebrytende dyp samtale. Men den satte igang prosesser hos meg. Og det var fra rundt de tider at jeg begynte å høre mye på musikk, kjøpe egne plater og lære meg tekster slik at jeg kunne vræle med. Frem til det så hadde det bare vært noe summet og durte i bakgrunnen.

Jeg husker at Mariah Carey og Whitney Houston var mine yndligsartister i en årrekke. Jeg trengte liksom ikke flere. En stund likte jeg listepop. Hvorfor ikke liksom?

Så begynte jeg på folkehøgskole, og da skjønte jeg at musikk er noe som definerer deg som person. Veldig mange synes iallefall det, og jeg LER av sånne mennesker. Det som definerer deg som menneske er verdier, holdninger, nestekjærlighet og latter. Så shut up. Men såklart, musikk bringer mennesker sammen, vi bonder over og gjennom musikk. Og det er fantastisk! Jeg lærte mye om musikk på folkehøgskolen, jeg fikk mange nye impulser. Min musikkkunnskap uvidet seg kanskje med 500 % for å si det slik. Det var mange musikknerds der, som gjerne delte ut tips. Både på en snobbete og usnobbete måte, jeg var lutter øre uansett.

Jeg er avhengig av musikk. Spotify surrer på rommet mitt hele tiden. Men fortsatt klarer jeg ikke å svare på akkurat hvordan type musikk jeg liker, eller hva som er yndlingsartistene mine. Det er jo så allsidig. Jeg er heller ikke blodfan av noe spesielt. Jeg kan spise så mangt. Men det er innmari viktig. Musikk underholder, trøster, gleder, gjenskaper minner og er med på å skape nye minner.

Haugesunderen lærer meg masse. Han er selve definisjonen på en musikkgeek... Nesten alt som er populært er dårlig, Lydverket er oppskrytt. Asbjørn Slettemark er en vits, hipster-grunerløkkafolk som tror de vet hva de skal-like er patetiske. Samtidig er han ikke pretensiøs eller snobbete en plass. Tro meg! Han lar meg gjerne sette på Les Miserables-konsertopptak, mens han switcher over til The Byrds eller Fleet Foxes etterpå.

Han er fin. Musikk er fint! Og en av de største gledene livet byr på. Lea Salonga som Eponine- Les Miserables

Please dont eat me. I have a wife and kids. Eat them.

2011-02-03T10:23:00.002+01:00

Som b-menneske helt inn til beinet, er lange, late morgener noe av det aller beste jeg kan tenke meg! Jeg velger å sidestille det med f. eks sjokolade, hvitvin, ny kjole, lukten av syriner og menn.
Slik livet mitt er nå, med stort sett bare kveldsvakter + noe fridager, vil det si at jeg nesten alltid har mulighet til å sove så lenge jeg vil. And I like it! Forsøker å nyte det så godt jeg kan disse månedene, fordi jeg tror ikke livet som flyvertinne blir akkurat slik..

Min perfekte morgen begynner gjerne med at jeg våkner rundt 8.30. Glipper litt med øynene, registerer at huset har begynte å våkne utenfor døren min. Det driter jeg i, kanskje jeg til og med stikker sov-i-ro i ørene. Videre vrir jeg meg litt i sengen, strekker meg litt, smatter og sover videre...zzz
Så våkner jeg igjen kanskje sånn.. 9.30ish. Kjenner at jeg er våken. Det føles bra! Kikker ut bak rullegardinen, registerer at det halvsol og mildt! Digg! Så ligger jeg og tenker litt på hva jeg skal idag, gleder meg til planene mine. Jeg har jobbfri og skal først møte ei venninne til lunsj, på kvelden skal jeg på date og se en lovende film :) Fantastisk.
Hopper opp av sengen, slenger på meg noe anstendig og setter kursen mot kaffetrakteren inne på kjøkkenet. Dagen er igang.
Andre obligatoriske morgenaktiviteter:
-2 kopper kaffe ja, med litt melk
-Havregrøt
-Sjekke mail, facebook + de fleste nettaviser og endel blogger
-Rydde rom/re opp seng (jeg må rydde rommet mitt minst 1 gang hver dag, jeg er rotehuet nr.1!!)
-Vaske kropp. Vaske, sparkle og male ansikt
-Volumisere hårsveisen

Tenk at dette er den perfekte morgenen for meg. Andre vil kanskje tenke: Jøss hva er det som er så spesielt med det der??
Hverdagsgleden min venn, den ska du ta vare på. Den skal du utvikle. Det er dem det er flest av.

Hvis noen vil fortelle om sin gode morgen så bruk gjerne kommentarfeltet ! :)

tiger mountain peasant song

2011-01-26T13:06:00.004+01:00

Noenganger føles det bare som om livet går på skinner. Ting er på stell liksom. Jeg er der nå. For første gang på lenge.

Egentlig vil jeg si at jeg siden juni 2010 har vært i en noe kaotisk sjelelig tilstand. Helt siden jeg avsluttet bachelorgraden min har ting vært usikkert, fremtiden har vært vanskelig å oppdage.
Jeg trodde først jeg skulle begynne på skole igjen, men det skulle jeg ikke.
Så trodde jeg at jeg skulle bli flyvertinne-og etter mange uker og en himla lang prosess fikk jeg beskjed om "du er good to go-men du må vente....på totalt ubestemt tid"
Så søkte jeg dusinvis av andre jobber, som passet minst mulig med utdannelsen min fordi det skremte livet av meg. Det gikk ikke så bra.
Så søkte jeg flyvertinne i et annet selskap, fikk jobben, men måtte innstille meg på å forlate Oslo. Kanskje for 1,5 år. Hjelp. Jeg hadde fått det jeg så inderlig hadde lyst på, men prisen var ganske høy.
Januar har vært skyggete og flekkete og rar. Men da jeg befant meg i Malmø forrige uke forsto jeg at jeg ikke vil flytte. Ikke en bit av meg har lyst til det. Endelig forsto jeg at det ikke handlet om feighet- bare om null entusiasme. Noenganger er det faktisk helt lov å si nei- selv til såkalte fantastiske sjanser.
Og da jeg endelig tok en avgjørelse som i verste fall hadde gjort meg arbeidssøkende og grå, nok engang.. så RINGER det forrige flyselskapet. Nå vil de ha meg med, de har holdt en av helt spesiell plass til MEG. Endelig... nå snudde det! Jeg skal få den jobben jeg har siklet på så lenge, men jeg får fortsatt bo sammen alle de menneskene som betyr mest for meg. Jeg får bo i Oslo, byen som jeg er blitt så glad i.

LYkke. com !!!!!

I tillegg er det heller ikke feil at: jeg har et harmonisk forhold til alle rundt meg for tiden (avslappende), pappa har bedt meg være toastmaster i 60-års laget hans( !), økonomien er ikke sånn helt forferdelig (mon tro hvor lenge det varer), håndverkerne holder på å gjøre seg ferdig i det huset der jeg bor (thank God, gleder meg til å få privatlivet mitt tilbake), jeg har truffet en brand new høy, mørk, nydelig mann og alt er bare forbausende enkelt (stas).

Jeg er en glad liten bi, rett og slett :)

In the event of a sudden loss of cabin pressure, oxygen masks will descend from the ceiling. Stop screaming, grab the mask, and pull it over your face

2011-01-04T23:41:00.001+01:00

På grunn av min nye jobb må jeg kanskje flytte fra Oslo for èn periode. Ja jeg er fortsatt utrolig glad og takknemlig, og lykkelig for denne jobbmuligheten! Men jeg har aldri bodd andre steder enn her og i fjordbyen. Jeg har aldri vært lenger utenlands enn 10 dager. Jeg har aldri vært utenfor Europa. Jeg er glad i det kjente, trygge og forutsigbare. Hvis jeg skal ut og reise så reiser jeg gladelig 10 ganger til Roma, enn til Asia. Hvorfor reise til Asia når man vet at Roma er vidunderlig? Hvorfor flytte fra Oslo når Oslo er mitt, gjenkjennelig og med all den stimulansen jeg trenger? Hvorfor skal man rykke opp og få et nytt nettverk, når man elsker de vennene og det nettverket man har? Hvorfor skal Big slå på det grønne lyset når Carrie endelig skal få reise til Paris? Hvorfor si noe nå- hva ville han egentlig oppnå med det? Hvem har sagt at man ikke bare kan pakke sakene, rømme hjem til mamma og pappa- bo der som en annen Fleksnes- og bare bli liten og uansvarlig igjen..?!!

Herre, gi meg sinnsro..

En oppsummering- og fremdriftsplan..

2010-12-29T10:06:00.004+01:00

Siden jeg har mistet alle kreative evner denne høsten, avslutter jeg årets bloggår med nok et tyveri. Også denne gang fra Slike Jenter (fffahantastisk blogg :))

1. Hva gjorde du i 2010 som du aldri har gjort før?
Vært på Øya-festivalen
Fullført en bachelorgrad
Fått jobb som flyvertinne :):)

2. Holdt du nyttårsforsettene dine. Og vil du lage nye?
Jeg hadde mange (har alltid det). Har klart noen. Prøver på nytt i år- lykke er og strekke seg etter noe mener jeg! Å være underveis.

3. Ble noen som står deg nær mor eller far?
Nei

4. Døde noen som sto deg nær?
Både ja og nei. Vi har hatt dødsfall i slekten.

5. Hvilke land har du besøkt det siste året?
Sverige, Danmark. Patetisk. Har ikke fått min årlige Roma-tur engang. Sørgelig. Men hadde en fantastisk Vestlandstur i sommer :)

6. Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Å få utvikle meg i min nye jobb, både faglig og som menneske. Å få reise, mye mer. Mer harmoni. Forstå meg selv bedre, bli tryggere.

7. Hvilke datoer i 2010 vil du aldri glemme, og hvorfor?
Datoer er uvesentlig, men det er mange øyeblikk dette året som jeg vil ta med meg. Jeg vet når jeg var lykkeligst iallefall.

8. Hva er det største du har oppnådd i år?
Å slå ut opp imot 1000 søkere, og få jobben!!

9. Hva var din største nedtur?
Fikk noen avslag på ett par intervjuer-det svir. Ellers føler jeg vel ofte at jeg skulle våget og sagt ting jeg ikke torde si. Eller andre ganger-holdt mer kjeft.

10. Har du vært syk eller skadet?
Noen runder med omgangssyke...

11.Hva var ditt beste kjøp?
En bluse fra HM. Har brukt den uendelig mye. LOVE it.

12. Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin?
Mine nærmeste. Hver og enkelt, med sine spesielle egenskaper.

13. Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg?
Det har jeg ikke lyst til å tenke mer over.

14. Hva gikk mesteparten av pengene dine til?
Mat, klær, husleie.

15. Hva gjorde deg veldig veldig veldig oppspilt og glad?
Menn, hvitvin, musikk

16. Hvilken sang vil alltid minne deg om 2010?
The Brothel-Susanne Sundfør

17. Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du gladere eller mer nedstemt?
Mer forventningsfull, litt skremt, eventyrlysten!

18. Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av?
Ryddet/vasket. Hårkur. Stille opp mer for familien. Ta sjanser.

19. Hva skulle du ønske du gjorde mindre av?
Bekymre meg for alt mulig rart.

20. Hvordan vil du tilbringe julen?
Har vært hjemme i mor og fars lune rede.

21. Ble du forelsket?
Nei, men det har vært mye flørt og fjas.

22. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Fulgt med på en drøss av serier. Elsker mest av alt MAD MEN og True Blood.

23. Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor?
Nei, jeg hater ingen.

24. Hvilken bok er den beste du har lest i år?
Iiiiish lest altfor lite skjønnlitteratur i år. Men har lest endel bøker om igjen. Andre Bjerke f. eks. Leser alle kriminalromanene hans minst èn gang hvert år.

25. Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Øya.

26. Hva ønsket du deg – og fikk?
Kakefat, gode ord, roser og tulipaner

27. Hva ønsket du deg – og ikke fikk?
Armbåndsur, en tøff&søt&morsom mann.

28. Hva var årets beste film?
Inception !! Leonardo DiCaprio og resten av ensemblet leverer til tusen!

29. Hva gjorde du på bursdagen din?
Feiret med dem som er viktig for meg- med rosa servietter og søte muffins.

31. Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende?
Det har vært utfordrende å være arbeidssøker, veldig tøft til tider. Så jeg må vel si: det å få grønt lys-at noen vil ansette akkurat Meg. Det føles enormt stort og tilfredsstillende.

32. Hvordan vil du beskrive klesstilen din?
Klassisk og feminin, komfortabel.

33. Hva har holdt deg i mental balanse?
Familie og venner, mange gode samtaler denne høsten, Gud, musikk, nok søvn.

34. Hvilken kjendis likte du best?
Sigrid Tusvik- du er så skjønn..elsket å følge deg på tv. Ååååh.

35. Hva i politikken har opprørt deg mest?
Siv Jensen..hvorfor er du alltid så suuuur???og ikke minst, så skuffet.

36. Hvem savner du?
Noen savner jeg alltid.

37. Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Hm. Vi får se.

38. Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år?
Alle utfordringer gjør oss klokere og tøffere. Ingen får mer enn de klarer-jeg tror på det.

39. En sangtekst som oppsummerer året?
Der har jeg ingen sang som peker seg ut.. men hører mye på denne når jeg drømmer om kjærligheten, det å støtte og få frem det beste i hverandre. Ett av versene goes like this..

when you're on the outside baby and you can`t get in
i will show you you're so much better than you know
when you're lost and you're alone and you cant get back again
i will find you darling and i will bring you home

Godt nyttår :)

Krystallklare dager

2010-10-18T22:10:00.004+02:00

Denne fant jeg på bloggen til Slike jenter. Værsågod, her er litt news om meg!!

Hva er Finest…

Å le av: Bård og Harald. Blir aldri lei av dem. Jeg elsker fortsatt Team Antonsen( Kristoffer Schau er forøvrig uhorvelig digg og mandig)!! Ler endel med/av venninnene mine, og med mamma og søstrene mine. Tror vi er en ganske morsom familie. Jeg elsker å le over cafebord. Søndag morgen ler jeg ofte mye av meg selv (innimellom angsten..).

Å grine av: Triste filmer, de er det deilige å gråte til. F. eks the Notebook når Noah og Allie slår opp etter sommerferien. Helt grusomt trist. Boken Idas Dans, har lest den to ganger og hylgråt meg gjennom alle kapitler. Det føltes likevel godt, den setter livet i perspektiv.

Å tenke tilbake på: Alt som har skjedd meg etter at jeg flyttet til Oslo. Det har skjedd så mye viktig de siste 7 årene. Menneskene, guttene, studier, krangler, betroelser, mestring. Mye vondt og mye godt. Jeg er veldig glad i å mimre. Og selvfølgelig snakker vi søsknene ofte om oppveksten, familieturer. Det gir meg å mye glede at vi er mange som har felles minner.

Å glede seg til: London i november, jul!!, bursdagshelgen om noen dager, når jeg endelig skal få den jobben jeg så gjerne vil ha. Også gleder jeg meg veldig til å møte my leading man, er veldig spent på hvordan han er. Jeg ser frem imot livet jeg skal bygge sammen med han.. leiligheten vår, hunden, feriene, vennene, kanskje et barn. Someday.. :)

Der du bor: Jeg er veldig fornøyd. Hybelen er blitt til en oase, her er det harmoni, og rom for å drømme.

Der du kommer fra: Mamma og pappa. De er de viktigste for meg, er utrolig knyttet til dem. Og søstrene og lillebror. Jeg føler vi bare blir nærere og nærere. Jeg kommer alltid til å prioritere familien min over venner, sånn er det med den saken:)

I klesskapet: Jeg har noen skjønne bluser som jeg elsker å gå med. Jeg er glad i det vakre og feminine.. chiffon, blonder, draperinger, markert liv. Jeg er alltid på jakt etter slike plagg. For noen dager kjøpte jeg en knalloransje treningsbh og den er faktisk utrolig sexy!

I skohylla: Akkurat nå er det mine nye høststøvletter. Sorte, halvhøye, Acne-kopi. De er skikkelig kule.

På iPod-en: Karpe Diem. John Mayer. Susanne Sundfør.

I dag: En herlig styrketime med dyktig instruktør. En knalldigg start på nye uke, rett og slett !

Hallo bloggen

2010-09-24T12:18:00.004+02:00

Nei jeg har fortsatt, i skrivende stund, ikke fått svar på jobbintervjuet. Holder på å bli gal. Seriously.

Men jeg prøver å få ventetiden til å gå ved å fylle den med meningsfulle aktiviteter.

Denne uken har jeg, i tillegg til trening, ekstravakter på sykehjemmet, familiebesøk, matlaging,shopping med penger jeg ikke har, tannlegebesøk og Elvelangs, gjort følgende forefallende arbeid:

- Ryddet i hele sminkeboksen min, kastet masse, og vasket sminkekoster. Nå er alt i top shape oppi der.
- Ryddet i både den lille og store roteskuffen min.
-Vasket klær, og i tillegg vasket penblusene mine med håndvask.
-Kjøpt meg to buketter med roser, som jeg som steller og duller med.
-Kjøpt en tegneblokk og øvd meg på å tegne dyr. Endte med å sende en av dem som bursdagskort til en kompis.
-Hoppet rundt på rommet mitt og sunget med på Spotify-listene mine.
-Ligget på gulvet med beina oppi senga, og sett i taket og mumlet for meg selv.

Og innimellom alt dette har jeg sjekket telefonen hvert 5. sekund for å se om drømmejobben har ringt !!!!
Ring da for Helvete!!!!!!!

:)

I limbo-land

2010-09-20T18:46:00.003+02:00

Jeg er i vakuum for tiden- i limbo. Akkurat nå aner jeg ikke hva fremtiden bringer i forhold til skole/jobb. For første gang i mitt liv har jeg svært liten oversikt over de neste månedene/det neste året. Null kontroll. Nada.

Hjelp.

Jeg har sluttet på studiet som jeg begynte på i midten av august. Fordi jeg fikk jobbintervju til en veldig veldig spennende- godt betalt jobb- med mye reising-i et veldig populært selskap-med masse fremtidsmuligheter!!!! Nå går jeg og venter på svar- om de vil ha ansette meg eller ikke. De har ringt referansene mine idag. Så kanskje faller avgjørelsen imorgen, eller onsdag.

Hvis jeg ikke får den jobben aner jeg faktisk ikke hva jeg gjør.

Detta er sykt!! Syke tilstander.. baff

Kjære venner og forbipasserende,

2010-09-02T19:02:00.001+02:00

Er det èn ting du skal kjøpe deg i høst, så skal det være en:

STAVMIKSER

Det har nemlig jeg kjøpt meg. Og jeg lover dere, det har revolusjonert mitt forhold til mat.
Spesielt grønnsaker.

Jeg vil si at mitt forhold til sunn mat har ekskalert i inntak for hvert år siden jeg ble født. Jeg har en stadig økende interesse for å spise kjempesunt og få i meg alt jeg trenger i det daglige, f. eks digger jeg konseptet med Supermat (med det må ikke være for avansert eller dyrt..). Likevel skal jeg innrømme at jeg synes det har vært vanskelig å få spist nok grønnsaker, salat er blitt et tafatt tilbehør.. en kjedelig nødvendighet ved siden lunsj,middag osv. Men NÅ! Med STAVMIKSEREN er det andre boller. Nå lager jeg pure/mos hver eneste dag. Det er utrolig godt og kjempesunt og kjempelett.
Og du kan variere på utallige måter, med masse ulike typer grønnsaker og smakssammensetninger. I tillegg, hvis du prøver å holde karbohydratene på et lavere nivå, er grønnsakspure en kjempefin erstatning for poteter,ris ol.

En type oppskrift kan f.eks være:

2-3 grønnsaker (f. eks noen gulrøtter,litt sellerirot,litt kålrot)
En klatt mager Kesam
Litt ost
1 fedd hvitløk
Salt
Pepper
Litt saft fra en sitron
Finkuttet mynte kanskje også

Kok grønnsakene en stund. Ha alle ingrediensene oppi en bolle og MIKS i vei til det er blitt en jevn mos. Server f. eks sammen med kald røkt bayonneskinke. Åååååhhhh, godt ass!!

(jeg er ikke sponset av Philips, bildet er tilfeldig. Skulle dog ønske jeg var sponset av Philips eller noen andre. Er ganske fattig student for tiden.....bare å sende mail hvis du vil sponse meg med noe...lalala)

Semesterstart og høst-tjihuuuuuu :D

2010-08-29T22:40:00.005+02:00

Ja grynt på nesa alle sommerelskere.. for høsten er kommet og det er foreløpig ingen vei tilbake. Jeg begynte å snakke om høst for allerede to uker siden, da fikk jeg streng beskjed om at det var helt utålelig og helt uaktuelt.
MEN nå kan ingen benekte det faktum at dagene allerede er blitt kortere, lufta er more crispy, det er merkbart kjøligere, og det regner masse.

De som kjenner meg godt, vil forstå min humor bak dette! For det er ikke slik at jeg hater sommeren :) Som de fleste andre er jeg glad i lyset,blomster og behagelig luft. Men jeg setter stor pris på alle årstider, og på slutten av hver årstid begynner jeg å se frem imot den neste. Slik er det alltid. Og jeg ler av mennesker som klamrer seg fast til sommeren som om det er den eneste levelige sesong. Slapp av !! Hvis du bare klarer å se det vakre i 3 av årets 12 måneder går du glipp av endel. Det går an å gjøre masse fint og spennende selv om du ikke kan ligge på stranda dag etter dag. Hvis jeg leser èn til statusoppdatering a la "sommeren er over buhuuu" eller "savner sommersola" eller "skulle ønske jeg var på en sydhavsøy", kommer jeg til å slette den personen som venn på face. Sorry sånn må det bare bli!

Det er forøvrige mange typer statusoppdateringer som ergrer meg grønn,
f.eks:

-Folk som alltid skal rime. Og tror de er kjempefestlige. F. eks "Søndagstur i herlig temperatur - lese bok, men savner peiskrok." Slutt med det der!
-Folk som tagger venner i updatesene. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg synes det er superirriterende.
-Folk som skriver lange utgreininger om ting og om livet sitt. Da må det i såfall være noe veldig humor bak det. Ikke legg ut om helsetilstanden din f.eks. Æsj og totalt uinteressant.
-Folk som sier "God natt :)" eller "Natta" på/til facebook.

+ uttallige eksempler til. Har du noen? Bring it on!

Tilbake til livet!!

2010-06-14T22:51:00.000+02:00

Bloggen og jeg har herved gjenoppstått!

Etter å ha vært buret inne i over 1 måned, fikk jeg sommerferie den 3. juni. Nå er jeg ferdig med bachelorgraden min, endelig! Jeg har trengt dagene etterpå til å lande, men nå er jeg klar for å ta opp bloggingen igjen. Gleder meg til det! :)

Du lurer på hvordan det gikk på muntlig eksamen?
-Det gikk bra... jeg fikk A !!!!!!

Også undrer du kanskje på hvordan det gikk med bacheloroppgaven?
- Det gikk greit.. jeg fikk A PÅ DEN OG!!! Helt sinnsykt gøy. Jeg driver faktisk å mailer med Helsedep. for tiden. Fantastisk stas.

Og ellers da?

-Ellers..jeg driver å flytter litt disse dagene, jeg skal få et stort og nydelig rom med en egen liten terrasse, større kjøkken og triveligere bad. Forandring fryder så absolutt.
Jeg Nyter sommerferie, varme og rause venninner, og litt jobbing. Håper på bedre og varmere vær ut i uken. Har kost meg hyttetur, og satser på å reise tilbake til den om noen uker. Jeg gleder meg til Norgestur i juli og Øya i august. Og så har jeg truffet en helt ny mann.

Jeg er i harmoni.

Like gyldig idag, som for ett år siden

2010-05-19T16:14:00.003+02:00

I disse desperate eksamenstider har jeg ikke tid eller kreativitet til å skape noe nytt. Jeg hadde forøvrig en opplevelse nylig som fikk meg ti å tenke på et innlegg fra gamle-bloggen min. Det skrev jeg i februar ifjor, men jeg kan love dere at det er like gyldig i dag som det var dengang.

I give you:

Romantikken er død

Jeg har lenge mistenkt dette, nå har jeg fått det bekreftet. Vi lever i et samfunn med dårlig tid. Alt skal skje fort og effektivt. Hvis det ikke gjør det, blir vi mistenksomme, redde og irriterte.
Dette gjelder også i datingens verden. Første daten bør helst ende med et kyss. Andre daten bør begynne/ende med heftig klining og gjerne litt øvrig tafsing. Tredje daten ,da har vi ventet lenge nok og nå er det på høy å involvere aktiviteter som innebærer overnatting og lite klær.
Hvis man føler at dette forløpet krever litt mye litt fort, bør man nok vende nesen inn i en av de allmektige ungdomsmenigheten rundt om byen som tar ting den helt andre veien. Men... hvis man synes å vente med å kysse til man er gift, er litt drøyt... men samtidig har lyst til å vite bursdagen til den andre personen før man kaster alle klær... hvor gjør man av seg av da?

Hva skjedde med romantikken? Spenningen? Det å bli kjent, og ha all verdens tid? Er det igjen dette tidspresset i samfunnet vårt, det egosentriske tidspresset: "Jeg vil vite ALT om deg, nå, fort. For hvis jeg ikke liker det jeg ser, så har jeg ikke tid til å kaste bort tiden min på deg."

Igjen, ta meg med tilbake til 50-tallet...! Da man ble plukket opp med automobilen på døren(eller evt. hest og kjerre), geileidet til en elegant restaurant, eller en teatersal. Senere gikk vi og svingte oss på Grand, til levende musikk. Kvelden ble avsluttet med et søtt lite godnattskyss på nederste trappetrinn. Og mannen ble kanskje litt frustrert..men ikke irritert..heller tålmodig, fascinert og nysgjerrig.
Jeg er en gammel sjel,født i feil tidsepoke.

Gale tider

2010-05-09T16:26:00.002+02:00

Det er lenge siden noe oppdatering på bloggen, og det vil nok bli ganske snevert også de neste ukene. Det er av den enkle grunn at jeg er inne i en forferdelig eksamensperiode, hvor i grunn alt står litt på hodet.

Jeg leverte bacheloroppgaven min forrige uke. Fint nok det, absolutt! Det er bare det at jeg med det samme måtte begynne å kaste meg over et gigantisk pensum, hele årets pensum faktisk. Alt dette skal jeg høres i under en muntlig eksamen i begynnelsen av juni. Jeg har selvfølgelig overhodet ikke klart å jobbe med dette jevnt og trutt gjennom året, og må derfor forsøke tidenes skippertaksmetode. Jeg skal klare å skaffe en god oversikt over tusenvis av sider på ca fire uker. JADA!!!

Jeg tror sjelden jeg har vært så stresset noengang i mitt liv som jeg er akkurat nå. Hodet mitt er helt sprengt, jeg sover dårlig, er forkjølet og kvalm. Jeg er glemsk og distre og følelsesmessig helt flat. Dette er ikke bra.

Den eneste jeg klamrer meg fast til, er at dette er en midlertidig situasjon, og at jeg forhåpentligvis vil gå tilbake til mitt normale jeg om noen uker. Krysser fingrene for det!

Om bacheloroppgaven min

2010-04-27T16:33:00.005+02:00

De fleste har sikkert fått med seg at jeg har sittet å tygget på en oppgave denne våren. Fra midten av februar og frem til nå, har jeg jobbet med min avsluttende oppgave på mitt studium - min bacheloroppgave. Og nå er den i bunn og grunn ferdig. Det føles herlig og litt rart. Antagelig fordi det betyr at jeg nå må ta fatt på en mye større oppgave, nemlig å lese til en SVÆÆÆÆR muntlig eksamen vi skal ha i begynnelsen av juni. En bacheloroppgave føles ingenting mot den. Likevel er det jo fint å være ferdig. Det er et stort stykke arbeid jeg nå legger bak meg, et arbeid jeg er stolt av!!

Jeg har lyst til å fortelle litt om oppgaven min. Temaet mitt er: Pårørende til demente. Jeg har lenge hatt en interesse for demens. Det begynte med at jeg hadde praksis ved et seniorsenter i nesten 5 måneder i fjor vår. I tillegg jobber jeg ved en demensavdeling på et sykehjem ved siden av studiene. Jeg synes demens er en veldig fascinerende sykdom. Og helt grusom.
Hvis noen ønsker en generell innføring i demens anbefaler jeg sidene til Nasjonalforeningen for folkehelsen, de er godt skrevet: Om demens

Siden jeg studerer i en sosialfaglig retning var det mer naturlig å gå inn på hvordan det er å leve med demens rent psykisk, fremfor det medisinske. Jeg ønsket å fokusere på de pårørende, nærmere bestemt, ektefeller til demente. Demens blir kalt de pårørendes sykdom, nettopp fordi det kan se ut som at tapet og belastningene oppleves sterkest av dem som lever rundt den syke. Naturlig nok er det ektefellen som bor sammen med den demente som opplever sykdommen aller mest utfordrende.

Jeg har videre valgt å fokusere på sorg. Den sorgen som ofte opptrer hos noen som ser sin kjære blir syk. Demens endrer personligheten dramatisk, og den syke blir bare dårligere og dårligere. Det blir beskrevet som at ens ektefelle dør to ganger. Først med sykdommen og senere en fysisk død. Det er sterke ord. Jeg har fått klump i halsen flere ganger når jeg har jobbet med oppgaven min.
En mann som er intervjuet av bladet Demensnytt sa dette om livet med sin demente hustru:

Jeg går hele tiden med en sorg inni meg. En gang jeg var ute og gikk en tur alene, kom det rare lyder fra halsen min. Først trodde jeg at jeg holdt å bli forkjølet, men så forsto jeg at jeg gikk rundt og hikstet. Det var gråt. Jeg gråt over det livet vi ikke får lov til å leve lenger

Mitt mål med oppgaven er å vise hvordan en person med min profesjon kan støtte og trøste ektefeller til demente gjennom denne sorgprosessen. Jeg har tatt utgangspunkt i flere teoretikere og en faglig metode som kalles sorgarbeid.
Jeg har stor tro på oppgaven min, og er personlig engasjert i dette! Jeg håper at jeg en gang i fremtiden kan få jobbe med demens og deres pårørende, og har allerede begynt å luske litt etter drømmejobben. Vi får se...

Leve langsomheten

2010-04-24T13:53:00.004+02:00

Noenganger føler jeg meg bare forbasket lykkelig.

Og ofte gjør jeg ikke det. Men idag hadde jeg et øyeblikk av pur harmoni og glede.
Jeg banet meg opp av sengen, lettere fyllesyk, men med en bestemt agenda om at dette skulle bli en deilig lørdagmiddag.
Jeg ordnet meg fin på håret, og puttet perler i ører, på vesken og rundt hånden(høres kanskje litt VEL mye ut, men lover dere, det var veldig classy og diskrè). Tok på meg store solbriller og ruslet gjennom Bislett med kaffen, skrådde raskt over masete overfylte Bogstadveien( grøss og gru, det var markedsdag. Svett svett). Fulgte fine gater og fant frem til mitt hemmelige paradis, til min hemmelige hage midt inne på Frogner.
Jeg hadde pakket med Dagsavisen, appelsinjuice og noe attåt. Der satt jeg på en benk i kompani av fuglesang og noen hunder i passende størrelse som løp rundt. Noen barn lekte men de var forholdsvis rolige (flinke!).
Jeg drakk appelsinjuice, røykte en sigarett, ringte mormor og etterpå pleide jeg meg gjennom mine yndlingsmenn Strand og Heger. Jeg drømte meg vekk langt avsted, samtidig var jeg så tilstede der jeg satt i den lille parken. Livet gikk langsomt, det var som alt stoppet opp litt. Og jeg kjente på sterke lykkefølelser mens solen og vinden lekte med håret mitt, og en appelsinboks som aldri ble tom.
Har dere en fin lørdag? Hva gjør dere? :-)

Klem fra frøken sus og dus!

Dette bildet er fra hagen min, ifjor sommer- en kveld i juli

Denne uken....

2010-04-18T23:07:00.004+02:00

- satser jeg på å ferdigstille bacheloroppgaven i den grad at jeg kan ta fatt på siste etappe. Det vil si språkvask(STOR jobb), referansegjennomgang,skrive forord, disposisjon og sammendrag. Dette blir altså neste ukes prosjekt. Nå gjelder det å få skrevet og flettet sammen teori og drøfting.

- håper jeg på å få truffet de to herlige og nydelige storesøstrene mine. Vi tre sees egentlig altfor sjeldent samtidig. Sist gang var noen uker før påske hvor vi hadde en god kveld på Bugges. Denne gangen foreslo jeg tapas på Rust, og det håper jeg vi får til !

- ser jeg frem til i tillegg å trene pilates om morgenen(kickstart på dagen!), og også prøve pc-fri etter kl 23 og heller meditasjon før sengetid. Skal kjøpe ørepropper også, gleder meg til å se sove-resultater :-)

- er jeg spent på om denne tyggisen jeg har hatt under skoen min i snart 3 år enten kan forsvinne for godt, eller faktisk bevise at det er en realistisk grunn til at den ikke forsvinner vekk fra skoen og ut av livet mitt (bruker kryptisk metafor her..jada..bruk fantasien ;-)

- blir det kaldere, så jeg har pakket frem litt av vintertøyet igjen. Buhuu

- skal jeg heldigvis ikke ute å fly noe sted. Takker Vårherre at jeg ikke har noen store reiser booket for de neste ukene. Det er jeg utrolig glad for akkurat nå. Sender dog medfølende tanker til alle som rammet av askeskyen. Kjipt!!!!

Natta godt folk, og god ukestart til Dere alle !

Om å ikke få sove

2010-04-15T22:09:00.004+02:00

Jeg er kommet til et punkt i livet hvor jeg har begynt å erkjenne for meg selv mine shortcomings. Jeg kommer aldri til å ha tykt skinnende hår, det ligger ikke i hårstrukturen min. Jeg kommer aldri til å være hun mystiske, kule jenta i hjørnet. Det vil nok aldri stå hverken en Spellemannspris eller en Nobelpris på min peishylle. Jeg kommer heller ikke til å eie en villa på Frogner, jeg vil heller aldri like å kjøre bil.

Det jeg har erkjent for meg selv ganske nylig, er at jeg aldri vil bli en person med et godt sovehjerte. Jeg er født med alle tenkelige oversensitive egenskaper som gjør at det skal så innmari lite til for at ikke jeg for sove. F. eks:

-Lyd. Jeg må ha det HELT stille for å sove. Veldig upraktisk, veldig ofte. Jeg bor på studenthjem, ved en park. Snart er det sommer og jeg kan love at sommerfulle mennesker i parken er veldig lite stille..i tillegg har jeg vindu inn mot forgården hvor folk går ut og inn og PRATER. Ahhhh.. Det gjør at det vanskelig å sovne. Jeg takler heller ikke snorking, og jeg våkner veldig ofte pga lyd.

-Koffein. Jeg kan ikke drikke noe slags koffeinholdig drikke etter kl 18. Hvis jeg gjør det, må jeg betale med å vri meg frem og tilbake i timesvis. Det hjelper ikke at kroppen er utslitt fysisk, hjernen jobber på spreng og gjør det umulig å lukke øynene.

-Bekymringer. Jeg er veldig flink til å ta med alle slags dagligdagse bekymringer til sengs. Det hjelper ikke å skrive dem ned på en liste. Det kverner rundt og jeg prøver desperat å finne løsninger på alt mens jeg stirrer ut i kveldsmørket.

-I tillegg har jeg en utrolig lang innsovningprosess. Som regel bruker jeg minst 1 time på å sovne. Derfor må jeg alltid legge meg en time før jeg egentlig må sove. Det er fryktelig irriterende og egentlig ganske tidkrevende..

Jeg har arvet mitt dårlige sovehjerte etter pappa. Han sover også veldig lett og er ekstremt var på lyder. Vi snakket om dette engang. Han husker kun èn gang hvor han sov skikkelig godt hele natten igjennom. Han var da unggutt, og var hjemme alene i barndomshjemmet med en tante på besøk som barnevakt. Huset var helt stille, det var sommer og han sov nede i den svale kjelleretasjen. Pappa sov til langt utpå dag, helt uavbrutt i mange timer!
Fantastisk!
Jeg kan huske ett par slike søvntunge netter selv, men det er ikke mange.

Så over til dere lesere: Selv om jeg som kjent har innfunnet meg med at mine søvnplager er særdeles vanskelig å overvinne, så er jeg alltid på jakt etter tips.. Del dem gjerne!! Jeg leter etter en magisk medisin :) (dog ikke sovepiller altså, usch farlig.. men helt naturlige triks&tips)

Siden sist

2010-04-09T22:14:00.005+02:00

-Fin påskeferie
-Null bacheloroppgavemotivering
-Hjemlengsel
-Satt og snakket en time i sola om alt annet enn det vi burde snakket litt om. Stress,fytti.
-Sliten etter jobb, nå ikveld. De demente tar aldri helg.
-Spist en wienerpølse. M.god
-Ser frem til resten av helgen, skal på en snurrekveld.
-Tegnet litt i paint

Retten til å eie meg selv

2010-04-02T11:59:00.000+02:00

En egenskap som mine venner ofte trekker frem som fremtrende hos meg, er min evne til å sette grenser for meg selv. Som så mange andre personlige egenheter, er vel også dette en egenskap som både kan være positiv og negativ, avhengig av hvilken situasjon jeg tar hensyn til mine egne behov.

Selv, foretrekker jeg mennesker som er tydelige på hvem de er, og hva de trenger og ønsker. Jeg synes helt enkelt det er mye lettere å ha en ærlig og avslappet relasjon til slike venner.

Et dilemma som stadig blir mer relevant i vårt samfunn med alskens sosiale og digitale medier, så tilgjengelig for alle hvor enn vi beveger oss med mobiltelefonen, er retten til å eie bilder og videoklipp av seg selv.

Jeg husker når jeg begynte å bruke facebook for 3 år siden. Det var kjempemorsomt når venner la ut bilder, hvor vi påfølgende tagget hverandre i hytt og pine. Etterhvert begynte venner også å legge ut videoklipp, hvor man gjerne også tagget alle medaktører.

Jeg er det siste året, blitt ganske skeptisk til denne eksponeringen av seg selv på nettet, men også alle opptak som blir lagret rundt på mobiltelefonene.

Når det gjelder facebook og nettet, er det ene aspektet hvordan man ønsker og fremstå profesjonelt, og i forhold til nåværende og fremtidige arbeidsgivere og kollegaer. Her har man jo muligheten til å sperre profilen for omverdenen, og jeg er bevisst ikke facebook-venner med noen jeg jobber med.

Den andre aspektet, mitt hovedfokus i denne teksten, er at jeg ikke ønsker at det skal ligge ute bilder av meg som heller ikke mitt private-jeg føler seg komfortabel med. Jeg ønsker ikke at alle mine 338 facebook-venner skal ha tilgang på mitt åsyn fra f. eks mindre sjarmerende og mer beduggede situasjoner. Det har jeg gitt min nærmeste krets beskjed om. Jeg fjerner "taggen" på bildet, hvis jeg ikke er fornøyd. De kan bare le, men det synes jeg er min fulle rett (forøvrig, den profilen jeg har på facebook, og med bilder,statusoppdateringer, kommentarer og informasjon, viser kun èn side av meg, det bilde jeg ønsker å vise verden. Det er en høyst personlig profil, men den har i grunn lite med min private sfære å gjøre).

Videoklipp synes jeg blir enda mer personlig. Her kan man både se og høre meg! Ofte tar folk frem mobilen og filmer når man befinner seg i en komisk situasjon. Det er gøy der og da, men ikke noe jeg ønsker skal viftes med til andre i ettertid, hverken på nettet eller ute i det virkelige liv.

Jeg er klar over at vi alle har ulike intimsoner, og ulike følelser rundt hva vi synes er greit kan offentligjøres. Noen har ingen grenser for hvem de vil dele med av seg selv, både på film og bilder. Jeg er ikke sånn.
Bilder og film av meg, eies av meg. Det sier norsk lov og det sier jeg. Jeg tolerer ikke å bli kalt kjip, hårsår eller uten selvironi, på grunn av en slik grensesetting. Hvis noen ønsker å fremvise digitale opptak av mitt ansikt, skal jeg godkjenne det først. Facebook gir meg muligheten til å fjerne taggen i ettertid, i virkeligheten skal jeg alltid spørres før dette forekommer.

Du och jag bilen

2010-03-29T18:41:00.009+02:00

Hvilke assosiasjoner får du til ordet bil?
Kanskje du tenker: Praktisk, gøy med fart, frihetsfølelse, mobilitet, bilstereo, endel av voksenlivet, sosialt, i stillhet med egne tanker, lett å komme seg fra a-å, gøy med motor,cabriolet og sommersusing og lekre solbriller,automatisk håndbrekk, hater folk som kjører sakte,vi må snart ha nytt sete til lillemann.. og lignende.

Jeg tenker: FARE!FARE!KRIGSMANN!I BILEN SKAL DU LIDE!

Jeg hadde aldri lyst til å ta kjøretimer, og hatet hvert sekund av dem. Likevel tok jeg lappen som alle andre i 3. klasse, og besto, ironisk nok, den avsluttende førerprøven med glans. Fikk kun en 1'er feil, og tonnevis av skryt for min smoothe clutchbruk, pene oppstart, årvåkne blikk og tilpasset fart i enhver situasjon.
Det var etter dette jeg gjorde min store feil. Det første jeg gjorde på trafikkstasjonen etter at lappen var bestått, var å be kjørelæreren kjøre meg hjem. Han skjønte det godt "De fleste blir ganske psykisk slitne etter oppkjøring, så klart skal jeg kjøre hjem." Læreren forsto ikke hva jeg mente. Jeg tenkte mer som følger: "Hipp hurra ! Jeg har fått lappen, for en personlig seier. Ferdig med det. Jeg har bestått, nå er jeg ferdig med dette. Ferdig med å kjøre bil, for ALL TID. Hurra!!!!Englene i himmelen fryder seg, nå er det sykkel-og spaserturfest"

Det skulle gå ett år før jeg satte meg bak rattet igjen.
Jeg var hjemme på påskeferie fra folkehøyskole, hadde med meg folkehøyskolekjæresten som ikke hadde lappen. Han ville se byen, og hånte meg fordi jeg påsto at jeg ikke torte å kjøre. Stolheten overkom feigheten og vi satte nedover mot sentrum. Det gikk overraskende bra, jeg hatet fortsatt every second of it, men klarte å komme meg gjennom gatene uten å skade hverken bilen eller fotgjengere. Det gikk greit helt til vi ankom et friluftsområde ute på halvøya. Jeg var rett og slett blitt litt Frøken Oppesen, og rullet inn på parkingsplassen i breial stil. Parkeringsplassen var avgrensenet med store rullesteiner, jeg fant en plass, stoppet bilen og gliste til kjæresten. Vi så på hverandre, og han var tydelig stolt av meg. Det var egentlig et ganske fint øyeblikk.. Plutselig sier kjæresten: "Bilen ruller". Jeg: "Hmm..?" Jeg så ut av vinduet og så hvordan verden beveget seg forbi bilen. Jeg ble fullstendig lammet. KRÆÆÆÆÆSJ.PANG.DUNK!!

Stillhet. Vi så på hverandre. Kjæresten så redd ut. Jeg begynte å gråte, og så meg selv jobbe som straffefange i stripete drakt, en evig opptjening av gjelden, for å ha smadret pappas bil.

Det ble ikke så ille. Det ble en liten ripe på understellet, jeg sa aldri noe til pappa før etter flere år, lenge etter at han hadde byttet bil. Jeg klarte å kjøre hjem fra parkeringsplassen, likblek, taus og forbannet, mens kjæresten smilte stille for seg selv. Jeg parkerte bilen utenfor huset uten et ord, satte håndbrekket PÅ, og gikk stille ut. "Aldri mer skal jeg kjøre en bil, aldri mer skal jeg sette meg i førersetet på Satans fremkomstmiddel!!"

Det løftet har jeg holdt i 6 år! Før jeg nå i går, ble hyggelig tvunget av min svoger til å kjøre noe runder på den lokale grusbanen. Familien har hatt min kjøreredsel som et humoristisk gjennomgangstema i lang tid, men nå har de rottet seg sammen for å få en ende på dette. Jeg kvelte sikkert motoren 15 ganger i løpet av de 10 første minuttene. Jeg bannet og svertet, lo og svettet, koste meg litt, for og så true med å forlate bilen og å gå hjem. Jeg holdt ut. Ikveld er det nye runde. Send meg gode tanker!

Jeg hater fortsatt bilen. Intenst. Hater girspaken spesielt. Men ser at det en dag kan komme noen som skal til fotballtrening og speideren. Det er for dem jeg gjør dette! Og den skyldsfølelsen skal mine fremtidige barn få innprentet fra tidlig alder. Mamma sto på barrikadene, alene, i krigen mot clutchen, bremsen, giret og blinklyset, blindsonen og baklyset. And she did it so you, her children, could live.. in freedom.

Påskefest

2010-03-27T13:55:00.008+01:00

Påskeferien har startet, og byen virker allerede forlatt.. Selv venter jeg også på å reise hjem. Eller ja..hjem, hvor egentlig det? Oslo er jo hjemme nå. Men fjordbyen er jo også hjem. Hjem til Oslo, hjem til fjordbyen.. De representerer i grunn to forskjellige dimensjoner i livet mitt.
Hjemme hos mamma og pappa ligger fortiden, barndomsminnene. Og ikke minst, en enorm trygghet. Fullt kjøleskapt, flere stuer, større plass. Frisk luft, stillhet.

Oslo er stedet med alle de andre menneskene mine. Et dynamisk liv, bråkete, stressende og Spennende liv! Frihet og uavhengighet. (Jeg bare taster ned alt som faller meg inn her).

Når jeg skal være bort fra i Oslo i flere dager, har jeg et behov for å ta litt farvel, og kjenne byen på pulsen. Det høres kanskje rart ut, jeg kommer jo alltid tilbake hit igjen. Likevel, det er som om jeg for behov for å feire litt. Feire alt det fine, kjipe, spennende og utfordrende som har skjedd i livet mitt siden jeg flyttet hjemmeifra for 6 år siden.

Så igår var jeg ute med en kompis. Først hadde vi tidenes tomannsvorsspiel med sang og danseshow( du vet..man konsumerer en del vin, for deretter velge annenhver sang, og bytte på å være vokalist eller bakgrunnsdanser. Meget detaljert opplegg). Deretter dro vi nedover til sentrum, ikke for sent, for vi ønsket et bord på Internasjonalen. Det fikk vi, og vi danset og byttet dialekt og latet som vi var på date. Og han er så fin, og musikken var egentlig ganske bra, og jeg tuslet innom Tullins og hilste på noen andre, på vei hjem til haugen.
Kl 3 var jeg tilbake på kjøkkenet, og da stekte jeg speilegg. Spiste på gulvet mens jeg hørte på Susanne Sundfør, og tenkte at gud så flott det er å være voksen, bo i Oslo og spise mat midt på natten!

God påske alle sammen :) Virtuell klem fra frøken Hamilton !

Ukens anbefaling:

2010-03-25T12:43:00.004+01:00

The Body Shop: Honey Moisturising Conditioner

Dette er virkelig en heeeeeelt fantastisk balsam! Jeg har falt pladask for denne rett og slett. Var med mamma forleden, og fikk henne til og spandere litt på meg mens vi ventet på bussen hennes. Det ble blant annet denne, kjøpt på impuls fra Body Shops hårpleiehyller. Jeg striper håret med jevne mellomrom og trenger derfor slike ultra-reparende produkter. Og denne gjør jobben, håret føles allerede sunnere og blankere!! Pluss at balsamen lukter helt fantastisk. Det er nesten så jeg vurderer og spise den i dusjen. Den lukter honning og marsipan! Mmmmm. Ikke så dyr heller, 159 for 250 ml ! Verdt hver krone fra mammas VISA-kort... ;)

Rettelse!!! 159,- for 400 ml!!!!

Ute på vift

2010-03-16T21:38:00.004+01:00

Frøken Hamilton rapporterer direkte fra nordområdene- nærmere bestemt: Trondheim!
Ankom byen igår etter en evighet på buss. Neste gang tar jeg fly, eller iallefall tog.

Trondheim oppleves som veldig eksotisk. Jeg har ikke vært her siden jeg var liten jente, og føler derfor at jeg virkelig er på ferie. Byen minner meg litt om Stockholm, og jeg må si at Nidarosdomen imponerer meg skikkelig!!! Virkelig et helt unikt bygg som gir meg en liten følelse av å befinne meg på kontinentet, nærmere bestemt Roma.. :-)
Jeg er på en mini-ferie, på besøk hos en kamerat. Koser meg med å leke turist og millionær. Jeg sløste bort en stor prosentdel av studielånet på H&M idag. Fint...! Men engang iblant må det være lov og "flotte" seg litt, selv for oss studenter.

Så, det var bare en liten statusrapport fra frøken Hamilton. Ha en god kveld alle sammen, jeg kommer snart tilbake :-) Savner Oslo litt allerede.. er visst veldig aller mest glad i den byen.. nå skal jeg kose meg med Aftenposten.

Orginalt med et bilde av Nidarosdomen..applaus!!

2010-03-12T19:00:00.004+01:00

"Hvis Gud i himmelen spør meg hvor jeg var lykkeligst, da vil jeg svare: - Jeg vet ikke hvor jeg var Gud, men jeg vet jeg var med Kristin Lavransdatter".

(Sitat Erlend Nikolaussøn. Fra 'Kristin Lavransdatter' av Sigrid Undset 1920)

Smelt smelt... Ok, jeg er om mulig det eneste i universet som likte Liv Ullmanns filmatisering av Kristin Lavransdatter, på 90-tallet. Samtidig skal jeg også innrømme at mye av det handlet om en mann.. Bjørn Skagestad!! Han er en deilig mann, og perfekt i rollen som casanovaen Erlend.
Bjørn er en typisk gamliskjekkas. Han er litt som Sean Connery, blir finere og finere med årene. Ryktene skal ha det til at han er kjæreste med en ganske mye yngre frøken. Skulle ønske det var meg. Anytime.

Her er han. God helg forøvrig :-) Jeg skal kose meg med vin, vin, gode venner, litt jobb. Herlig.

Å ha orden på sitt liv

2010-03-08T23:32:00.002+01:00

Det er et sitat som stadig farer gjennom min gjennomsnittelig opplyste hjerne. Det er et sitat fra Sex and the city, av min heltinne Carrie. Hun refererer til Mr. Big sin unge fru, Natasha, som vi seere med glede hater og forbanner fra hun dukker opp på en cowboyfest i the Hamptons. Carrie ser på den unge fru Big som den perfekte kvinne med skinnende hår, perfekte tenner og ladylike perfekte manerer. Og selv beskriver Carrie seg som (dette er altså sitatet):
"I will never be the woman with the perfect hair, who can wear white and not spill on it".

Det kommer heller aldri jeg til å bli. Iallefall ikke i overskuelig fremtid. Jeg har ikke orden på livet mitt. Det er i grunn så mange ting jeg føler er så halvveis, eller ikke slik det burde være! For nevrotisk- for sløsete- for avhengig-for selvstendig-for pysete-for lite bereist-for få spisestuesalonger-for direkte-for annerledes-for normal-for lite spennende blogg.

F. eks: Jeg kan kjenne på denne følelsen bare av og gå inn på andre blogger og se hvordan diverse folk knipser perfekte bilder av matretter,den nyopppussede stue, babyen, den nydelige nattehimmelen. Jeg har ikke speilreflekskamera, men kunne uansett aldri giddet og legge ut masse bilder på bloggen min hver dag. Det krever rett og slett en gjennomføringsevne som jeg ikke har. Av den grunn kommer heller aldri min blogg til og eksplodere i besøkstall, og jeg har veldig forståelse for at lesere tiltrekkes av lekre forseggjorte bildeserier som krydrer teksten!

Men jeg lager jo painttegninger. Det er min greie. Jeg har et dårlig kamera, som jeg egentlig bruker mest som et speil før jeg skal gå ut. Fordi jeg har ikke noe ordentlig speil på rommet mitt. Og jeg har få hvite klær, fordi jeg slipper dem som regel rett ned på gulvet om kvelden, så av den grunn upraktisk med hvite klær som ser skitne ut med en gang. Og jeg forstår ikke folk som hele tiden strukturer tiden sin, sånn nidkjært. For meg er ofte det uplanlagte og de tilfeldige møtene som oppstår, de jeg husker. De jeg lever på, og som jeg kommer til å le av på gamlehjemmet (For andre er det kanskje vanene. Det trygge, det planlagte. Og det er greit! Men ikke for meg).
For og være ærlig, så er det å ikke ha orden på livet sitt- livet slik jeg føler det nå- et sikkert tegn på at ting er akkurat slik det skal være- og jeg frøken Hamilton-er akkurat der jeg skal være. Ting er i sin uperfekte skjønneste orden :-)

Litt om hverdagsangsten

2010-03-07T13:34:00.006+01:00

Det å lese om andres nevroser og syke hverdagsopplevelser/besettelser er noe jeg personlig elsker! Jeg regner med at vi er flere som gjør det, og jeg skal i tiden fremover forsøke å poste flere slike innlegg.

I den siste tiden har en venninne og jeg opplevd flere lignende situasjoner som hver for seg, der og da, har gitt alvorlig traumer, nervøse rykninger og doggete kontakslinser. Vi har ennå ikke klart å finne et skikkelig navn på dette fenomenet. Her må gjerne leserne komme med forslag.

Fenomenet kan beskrives som følger: Du møter en person i en eller annen sammenheng. F. eks på et jobbintervju, på en tilfeldig fest, via en venn, på et seminar etc. Du veksler muligens et par ord med denne personen, kanskje bare håndhilser, kanskje dere aldri snakket sammen, men du bare merket deg ansiktet. Uansett, etter noen dager eller en uke, begynner du og se denne personen OVERALT!! Hvis dere befinner dere på det samme fakultet så ser du denne personen HELE TIDEN. Plutselig i kantinen, plutselig på pc-rommet, plutselig i kaffebaren. Og plutselig i køen på kaffebrenneriet i din egen bydel, langt unna campus. Hjelp!! Eller, som med en annen fyr. Først på fest, så plutselig på by:larm inne på en av dusinvis med konserter den kvelden, deretter på t-banen...hvor skal dette ende??

Og alt er jo bare tilfeldigheter, det er ikke som at vi mistenker noe annet. Men hva skjer med verden? Prøver gudene og si oss noe? Hva er det med denne personen som gjør at vi til stadighet befinner oss på samme sted?

Det som jeg i tillegg synes det er stort nevrotisk problem er det her med å hilse/ikke hilse. Hvis denne som-du-plutselig-ser-overalt er en du faktisk har hilst på en gang. Du kjenner han igjen, men kjenner han deg igjen? Hva forventes egentlig i disse tilfeldig møtene? Skal man bare nikke vennlig, eller også si hei, eller også slå av en prat? Det finnes ingen konkrete oppskrifter på dette, ingen konkrete normer! (Jeg er stor fan av konkrete og klare regler for do's and dont's) Noen tanker rundt dette?

For tiden har jeg flere slike personer som jeg føler sirkler rundt i min hverdag og dukker opp på de underligste steder.
Den ene har jeg nå møtt på såpass mye, han har gitt såpass så mange nevroser, at jeg ser ingen annen utvei: Vi må bli venner(fillern!) Det blir slik som dette: Jeg kommer sikkert til å adde han på face, tulle med han neste gang vi sees/flørte/fritte han ut om studier/venner/familie. Begynne og gi han klem, og mine beste smil. Om noen måneder er vi der at han sender meg en melding og inviterer meg med på grillings i parken. Jada, det blir sikkert koselig. Jeg får bare ta det ved roten, ta det onde med det gode. Hold dine venner nærme-men dine fiender nærmest-opplegg. Enda person å kjøpe bursdagspresang til.... Baff! Men når jeg så han på St hanshaugen idag, i køen til søndagskaffen, i mitt eget nærmiljø!! Det var dråpen. Da skjønte jeg hva jeg måtte gjøre.

Sa jeg at denne fyren er ganske søt han også...hm hm hm

Ny vitenskap

2010-03-02T16:57:00.005+01:00

Noe av det gøyeste med meg, og noe av det jeg også liker best med meg selv, er at jeg er en veldig sammensatt person. Jeg sier ikke at dette er veldig veldig unikt ved akkurat meg. Det fleste av oss består av en hel del motstridende egenskaper. Men det jeg sier at jeg liker godt å være en slik person, ,og at jeg oppdager stadig nye sider ved meg selv som jeg ikke trodde jeg hadde. Jeg oppdager stadig nye ting jeg liker å gjøre som jeg ikke ante!

F. eks :

I helgen var jeg på hyttetur. Foreldrene mine er ikke de rikeste i verden, men de har likevel klart å karre til seg endel eiendom, blant annet en hytte på Blefjell (i nærheten av Kongsberg). Fredag formiddag dro jeg og to venninner avgårde i lånt bil, med ski i baksete og en god del sukkerholdig proviant. Det var en fantatisk helg på alle måter. Vi fikk med oss diverse OL-øvelser, god mat, hauger med blader og aviser, og masse sladder og prat og snikksnakk. Jeg la alt som heter kosthold og treningsregimer på hylla, og gikk vel kontinuerlig rundt og spiste på sjokolade. Nok om det (men det var altså en nydelig helg).

Jeg oppdaget noe nytt ved meg selv på denne turen. Jeg er en handy-man. Jeg liker og fikse ting. Jeg har lenge mistenkt at jeg var en husmor. Det fikk jeg også bekreftet. Jeg liker og stelle kjøkken, dekke kaffebord og hente og ordne huslig ting. Men i tillegg liker jeg altså og fikse ting, undersøke og ordne. Sånn mer manneoppgaver. Jeg tok en slags lederrolle på denne turen og da ble det også naturlig at jeg tok ansvar for diverse frosne avløp, holde ovnen i gang, en oversvømmelse og en lekkasje, organisering av drikkevann, rense ett rør for vann, sette ut rottegift, sjekke dører +++ Herlighet som jeg koste meg! Manglet bare en snekkerbukse og ei sånn litta lue, og kanskje en kost.
Tror neppe at jeg kommer til å gå videregående om igjen for å kunne få utdanne meg til elektriker på yrkesfaglig, men det er interessant og vite at jeg kan hvis jeg må. I tilfelle krig og hungersnød. I så fall tar jeg herved på meg ansvaret for vann og avløp!

I bought a ticket on a plane And by the time it landed you had gone again I love you more than songs can say But I can't keep running after yesterday

2010-02-22T20:55:00.000+01:00

John Mayer...han har så mange fine tekster.

Jeg har så smått begynt med bacheloroppgaveskriving. Jeg har rukket å ha to veiledninger, men har fortsatt egentlig ikke skrevet et ord. Angst. Det kalles den store skriveangsten. Angsten for å faktisk begynne og skrive noen konkrete setninger. Veilederen min skriker: Skriv!Du må skrive!!Bare begynn og skriv du! Når du skriver så ser du hva som blir tematikken. Skrrriiiiiiv!

Aaaaaaangst... klapre klapre.

Jeg hadde faktisk et lyspunkt nå litt tidligere ikveld. Jeg satt på gulvet og ryddet i pensum- og bachelorlitteratur. Ja for det skal sies. Jeg har vært veldig flink til å samle litteratur til denne oppgaven!! Jada. Lånt bøker fra fjern og nær. Printet ut artikler og undersøkelser. Jeg stablet alt sammen oppå hverandre. Det ble et lite tårn av bøker om demens, pårørende og demens,sorgsamtaler,mestring,den gode dialogen, aldring,relasjonskompetanse. Der har du stikkordene for oppgaven min. Og da jeg så det lille tårnet så tenkte jeg: Her inni dette tårnet ligger oppgaven min. Her skal jeg trekke ut tråder, og avsnitt og setninger. Inni her ligger alle ingrediensene jeg trenger for å bake kaken. Det gjelder bare å blande riktig, og ikke minst: få satt seg ned og begynte å bake!!!
And tomorrow will be the day.

Nå skal vi snakke litt om trening

2010-02-19T18:21:00.006+01:00

Jeg har siden i sommer foretatt ett par ganske store livsstilsendringer. Når det gjelder det fysiske, kuttet jeg (som tidligere nevnt)ut røyken for 7 måneder siden. Av den grunn ble jeg også mer innstilt på å begynne og trene og få opp kondisen! Alt dette har jeg klart og opprettholde, og jeg har merket ganske store fysiske og psykiske gevinster.

Høsten var preget av litt prøving og feiling ift hva slags type trening jeg foretrekker.Men jeg tror endelig jeg har landet på noen aktiviteter som virkelig gir meg det jeg trenger, og som føles lystbetonte. At du liker den treningstypen du bedriver er UTROLIG viktig for å ikke bare slutte etter noen uker. Og det er jo også slik at de fleste treningsmetoder krever en viss kontinutet for å gi synlige og varige resultater.

Slik jeg har forstått det trenger vi mennesker både styrke- og kondisjonstrening.

For å trene kondisjon, utholdenhet, og holde forbrenningen varm har jeg funnet ut at å gå/løpe/danse er det jeg liker best. Å tur f. eks. Det er jo herlig, her i Oslo er det så mange hyggelig rusleruter. Enten alene(med iPoden) eller med andre. Jeg prøver å gå tre turer i uken på ca. 1-1,5 time, i forholdsvis raskt tempo. Når våren kommer gleder jeg meg til å prøve ut løpeformen!
Jeg elsker å danse, jeg gjør det til musikk alene eller ute med venner. Dans gir meg så mye! Jeg føler meg varm, myk, kvinnelig, deilig, leken. Det kan være sosialt og morsomt. Og jeg liker best når den improvisert, og uten en hylende instruktør.

På videregående trente jeg styrke jevnlig. Etter at jeg flyttet til Oslo har jeg liksom ikke fått til noen skikkelig rutiner på dette. Jeg har deltatt på styrkeklasser innimellom. Jeg synes forsåvidt det har vært moro, men ikke så gøy at jeg har klart å fortsette over lengre tid.
Men nå har jeg funnet min styrkegren. Pilates!! Jeg kan anbefale denne treningsmetoden på det sterkeste!! Pilates er dynamiske styrkeøvelser, som oftest utført på matte( men du kan også bruke ball og strikker, men inget must). Man fokuserer aller mest på kjernemuskulaturen(mage og rygg), men det finnes øvelser for hele kroppen. Pilates legger mer vekt på kvalitet fremfor kvantitet. Du skal utføre hver repetisjon perfekt, med en grasisøs mykhet, samtidig som du strammer sentrale muskler. Du trener i ca 20-25 min tre ganger i uken, og jeg lover deg resultater. Jeg føler meg helt fantastisk, jeg får masse energi og har gjennom de siste fem ukene utviklet en helt utrolig kroppsbevissthet.
Det er SÅ digg!!!!

Jeg håper jeg inspirerer noen lesere til å sette igang med å bevege kroppen mer, kanskje prøve ut en ny treningstype. Kanskje pilates? Ja kanskje det, sier du.

.

Im scared of getting older, only good at being young.

2010-02-14T22:47:00.005+01:00

Jeg er håpløs dårlig på å oppdatere. Men det er heldigvis aldri for sent.

Jeg hadde en perfekt første date igår...

Vi klikket maksimalt. Jeg lo, smilte, følte meg pen og avslappet.
Jeg virkelig åpnet meg, nesten med en gang. Men ikke for mye, bare sånn perfekt passe.
Jeg var vittig og trakk frem noen morsomme historier, og husket noen finurlige ting jeg hadde lest. Jeg gestikulerte sjarmerende. Jeg la hodet på skakke og lyttet interessert. Noen av vennene dukket opp og jeg hilste pent. Jeg fikk til og med hjulpet dem med en veibeskrivelse til nærmeste taxistopp.

Problemet er bare at daten var en jente, Og det var ikke noe date, det var på en fest. Og ja, enn hvor mye jeg skulle ønske det til tider, så er jeg ikke lesbisk. Ikke bittelitt engang.

Men jeg elsker at vi jenter kan bli bestevenner over en røyk, i do-kø eller over et stuebord fullt av ølbokser. Vi klikket rett og slett maksimalt! Fra første stund kunne vi forstå hverandres frustrasjoner og gleder. Så det endte med utveksling av nummer og avtale om å bli studybuddies på Blindern. Ellers var det en mystisk fest. Egentlig var vel min tilstedeværelse på festen en slags date, men det var altså med en annen. En gutt.

Av og til har jeg bare lyst til å skrive mye mye om hvor glad jeg er

2010-01-24T23:18:00.004+01:00

Men så tør jeg liksom ikke helt, fordi dette er jo tross alt en blogg og jeg aner ikke hvor mange av mine bekjente som har klart å spore den opp. Det er jo på grunn av dem at man ikke tør å være så privat,iallefall når det gjelder noen. Til dere som ikke kjenner meg, dere er det jo ikke så farlig med for dere aner jo ikke hvem jeg er. Jeg kunne selvfølgelig kuttet ut bildet på høyre side der, men jeg synes jo likevel det er litt hyggelig å vise leserene mine noe :) Jeg er forresten veldig glad i dere, takk for at dere kommer innom her!

Jeg har hatt en rolig og urolig helg på samme tid. Også har det i tillegg vært en jobbehelg med to vakter på et sykehjem hvor jeg iblant hjelper til -på en demensavdeling. To fine vakter denne helgen. Demens er forresten et tema 25-årige meg er veldig engasjert i, og jeg skal skrive bacheloroppgaven min om det emnet nå i vår. Spennende! Det skal jeg skrive mer om ved en senere anledning.

Poenget mitt er iallefall at jeg har begynt og blomstre litt, og det var jammen på tide at jeg gjorde det igjen. Og med det sier jeg:

Hvordan mor kommer jeg til å bli?

2010-01-18T16:54:00.001+01:00

Dette innlegget skal handle om noen av mine tanker rundt dette med barn/å få barn/ha barn.

Jeg har i grunn aldri hatt så veldig lyst på barn. Det innebærer at jeg har aldri hatt kjent på en lengsel, eller såkalt "verpesyke". Imidlertidig har jeg hatt noen kjæresteforhold og mange datingsekvenser, og det er klart at jeg iblant har forestilt meg tanken på hvordan "Vårt" barn ville sett ut eller hvordan "Han" ville vært som far. Men i grunn tror jeg det har handlet mer om mine tanker rundt selve parforholdet, fremfor konseptet med en baby. Hvis dere ser forskjellen.
La oss først se på konseptet med Små barn, altså babyer/spedbarn. Jeg har aldri likt babyer. Jeg synes de stort sett er bråkete, grisete og litt kjedelige. De krever masse oppmerksomhet og pleie, og gir lite tilbake, synes jeg. Det er en ingen virkelig dialog. Og jeg må innrømme at det mener jeg fortsatt. Det er selvfølgelig helt annerledes med de babyene mine søstre har oppfostret. Når de tre har ligget i armene mine opp gjennom de siste seks årene, har jeg naturlig nok kjent på varme følelser. Men de er jo endel av familien min. Det blir annerledes. Så generelt, så liker jeg ikke babyer noe særlig.

La oss se på litt større barn, fra de begynner og prate/gå. Frem til nå ikke har jeg hatt noen videre tiltrekning mot dem heller. Jeg har veldig aldri kommunisert så bra med barn, vi har ikke helt "kjemien". Ofte har de gjemt seg bak mammaen sin eller oversett mine forsøk på kontakt. Slikt gjør faktisk noe med meg. Jeg har følt meg klumsete, det har vært litt sårt rett og slett.

Noenganger undrer jeg meg litt hvorfor folk velger å få barn? Hvorfor kan man ikke bare dyrke kjærlighetsforholdet til mannen sin, hvorfor må alltid to bli tre? Kjeder man seg med hverandre, og plutselig må ha en ny leke? Sånn rent miljømessig er vi allerede for mange på denne kloden.

Likevel, jeg ser helt klart poenget med å at det ligger i menneskets natur og ville føre arten/slekten videre. Det er vår biologi og ønske dette. Og i tillegg, vi trenger noen til å ta vare på oss når vi blir gamle, noen som besøker oss. Jeg så mye ensomhet hos barnløse da jeg jobbet ved et seniorsenter her i byen. Det var virkelig helt forferdelig og høre om.

Jeg ser også at et intens kjærlighetsforhold ofte frembringer et ønske om å lage noe sammen, et liten person som er sammensmeltning av han og henne, et produkt av kjærligheten. Jeg forstår det :)

Rett før helgen passet jeg niesen min. Hun er fem(snart 6) og en fantastisk liten skapning. Morsom, utrolig blid og veldig intelligent. Og i tillegg er hun et lite barn med alt det innebærer av oppmerksomhet, omsorg og tid. Hun bodde hos meg et døgn, og jeg har vel i grunn aldri hatt et barn så nært innpå meg, alene, boende på mitt rom. Det var veldig spesielt for meg. Vi hadde fantastiske øyeblikk sammen med matlagning, kino, bytur,kortspill, ord og uttrykk som stadig må forklares, masse latter og tull. Når vi var ute og gikk ville hun hele tiden holde meg i hånden, slapp ikke i et sekund. Det var så godt og få gi den omsorgen til noen.

Så jeg har smeltet helt. Og jeg tror det handler mye om den omsorgen, og få være der for noen som er så totalt avhengig av deg. At det gjør så oss til et mye bedre menneske, og det gjør oss på et vis lykkeligere. Vi har rett og slett ikke kapasitet til å fokusere så mye egne mindre bagateller. Dessuten gir barn så mye tilbake gjennom sin ærlige, uskyldige og til tider høylytte natur.

Så ja, er dere klare for den o store konklusjonen?!

Nye fakta om Frøken Hamilton: Når jeg engang kommer dit, at jeg får har fått truffet min Rette. Og vi har fått de årene vi trenger på tosomheten(for det tror jeg fortsatt er ekstremt viktig!) , så vet jeg nå at Tresomheten vil bli noe jeg helt forunderlig fantastisk som jeg bare kan forsøke og forestille meg. Jeg gleder meg til og med litt.

Det er sant som de sier, film er best på kino

2010-01-12T23:12:00.004+01:00

Jeg døper herved 2010 for det store kinoåret! Iallefall for mitt vedkommende. Jeg har allerede sett to kinofilmer siden nyttår, og i romjulen rakk jeg også to kinoer. Det vil si at jeg har sett fire filmer i kinomørket siden julaften. Ikke verst, og det skal fortsatt utføres med samme hyppighet! Å dra på kino er jo en helaftens opplevelse og jeg synes den starter allerede når jeg bestiller billetter på filmweb. Ja, jeg må faktisk innrømme at selv om jeg har vært på kino dusinvis av ganger, og det heller ikke er noen forferdelig stor økonomisk utskeielse, så har jeg en barnlig entusiasme rundt dette fortsatt! Kino er stas, sånn er det bare.

-Det er gøy å hente billetter i automaten, liker sånn touch-screen.
-Kinogodteri er alltid best. Jeg pleier å kjøpe en god del.
-Det er gøy med reklamene.
-Alt er generelt gøy fordi skjermen er så stor.
-Jeg liker å se film sammen så mange andre mennesker. Det gir meg en sterk følelse av fellesskap og brorskap. Vi stemmer kanskje forskjellig, vi ser forskjellig ut, noen foretrekker kokt torsk til middag, andre potetstappe, MEN vi forenes her ikveld foran dette lerrete, denne filmatiske opplevelsen fører oss sammen og gjør oss likere-vi blir endel av noen større enn våre ulikheter. Disse minuttene-timene-sammen er magisk. Sammen kan vi utføre mirakler og gjøre menneskeheten mer harmonisk. La oss kaste klærne og fly avgårde-la oss finne vårt Pandora.
-Lyden selvfølgelig, er fantastisk.
-Det er en veldig koselig aktivitet og gjøre sammen med en god venninne,søster,mor eller en gutt jeg er glad i f. eks.
-Og jeg synes det er kjempeflott og klappe sammen på slutten av filmen. Jeg kødder ikke!!!Det gir meg gåsehud, se forøvrig punkt 5.
-3D er så kult!! Jeg gleder meg til den neste SHREK-filmen. Bli med da vel!

Nyttårsforsetter

2010-01-08T15:21:00.002+01:00

Jeg er en stor fan av nyttårsforsetter! Og høstforsetter.

Jeg lager meg en sånn liste to ganger i året, 1. januar og rundt 15. august. Foran hvert semester altså. Kan jeg få lov til å nevne at jeg klarte 6 av 8 punkter som jeg satte meg som mål i august 2009!! Applaus for meg!!! Blant annet har jeg blitt røykfri, det er så fantastisk og kan absolutt anbefales! Tenk etter selv, du har sikkert klart masse i løpet av fjoråret som du kan skryte av :) Fortell meg!
Jeg sitter her og skal skrive ned nyttårsforsettene mine for i år. For det første skal jeg videreføre alle de målene jeg satte meg for høsten. Også skal jeg forsøke og gjennomføre ett punkt som jeg ikke har klart ennå. Og et skal jeg bare forkaste helt. Det var et tullete punkt.
Også må jeg jo ha noen helt nye.

Hm hmmm hm

Skrive skrive..
*Tygge på pennen*
Hm hmm

Ok! Ferdig! 3 nye punkter. Jeg er åpen for det nye året og alt det spennende (og sikkert også endel utfordrende ting) som måtte dukke opp :)

Jeg blir veldig sjarmert av Stavangerdialekt.. (og Sandnesdialekt)

2010-01-05T20:04:00.006+01:00

Overhørt på Bislett:

(To menn går ved siden av hverandre og prater. På en sterk, herlig Sandnes-dialekt)

1. Kamerat: Ja ka kjøpte du i julegava til damå då?

2. Kamerat: Jo nå ska du hørra. Lige før jul så sa hu at hu var så kalde heile tidå og at hu sku ønska hu hadde ein sånn derne varmeflaskå. Så ja..eg kjøpte ein sånn ein flaskå..

1. Så bra då! Da ble hu vel fornøyde?

2. NEI!! Det var heilt krise. Hu likten ikkje i det heile tatt.

1. Korfor ikkje??

2. Hu meinte at når eg gav henna ein sånn ein gave, så betydde det at eg ikkje ville varma henna selv. At eg ikkje likte henna lenger. Det var skikkelig krise asså, masse grining og styr.. (rister på hodet)

1. Herreguuuuuuud.

(Begge guttene ler seg ihjel)

Ja, det sier jeg og. Herreguuud! Hva slags grusomt og sutrete kvinnemenneske er dette her?
Uansett, Frøken Hamilton er tilbake. Nå skal det blogges som aldri før!! Godt nyttår forresten :D

Nå er det en liten stund siden sist

2009-12-01T23:05:00.002+01:00

Jeg har ikke hatt ånden over meg på en noen uker nå. Jeg klarer rett og slett ikke finne konsentrasjonen eller lysten til å skrive et skikkelig innlegg. Det er veldig rart, for jeg oppdager stadig ulike ting jeg har lyst til å skrive om, men ja, jeg får det liksom ikke ned.

Men plutselig er jeg tilbake. Kanskje allerede imorgen! Hold ut kjære lesere !!!

Hurra det er mandag!

2009-11-16T16:51:00.004+01:00

Lister er alltid gøy og går aldri av moten. Jeg er usikker på om det er like gøy å lese dem som det er å skrive dem. Uansett, jeg skriver ikke denne bloggen for at den skal leses (hoho). Her er min 10-PÅ-TOPP av følgende :

DETTE GJØR MEG GLAD FOR TIDEN :):) :

1. Lese Knut Nærum-bok på cafè med en kaffekopp og ellers ingen andre.

2. Tenke på at jeg skal ut å reise om en måned.

3. Champagne inne, når det er mørkt ut.

4. Gilmore Girls (gjør meg alltid bare kjempeglad og blid og fornøyd rett og slett).

5. Rema 1000 (elsker ukehandel på Rema 1000. Mmm.. jeg svoosjer mellom hyllene og kjøper masse rart og det er blir ALLTId billigere enn jeg tror! ).

6. Jeg begynner endelig å få litt lengde på håret mitt.

7. Snart er det advent, og så jul og så nyttår. Desember pleier å være en veldig fin måned.

8. Lørdagskvelder med ulike flotte venner. Jeg har hatt mange morsomme sånne i det siste!

9. Skinke og løk salat.

10. Jazz på KlemFM mellom kl16 og 20.

Kjære alle familieelskere der ute-kanskje dere kjenner dere igjen i dette:)

2009-11-06T14:23:00.003+01:00

Jeg har inntrykket av at det er mer populært i bloggerby å legge ut om sine fantastiske venner enn å snakke om familien sin. Generelt så virker det som at hvis du er ung og f. eks bor i Oslo så skal vennene dine fungere som familien din(Sånn som i Friends..ohlala!).

Jeg er velsignet med mange gode venninner og kamerater, de er der for meg i gråt og latter- uten tvil! Men likevel, jeg må innrømme at når det stormer som verst, så er det faktisk bare et sted jeg fortsatt helst vil være, og det er i armene på mamma, pappa, søstrene mine eller broren min. Blod er tykkere enn vann- familien min er alltid der.

Jeg har så lyst til å fortelle litt om dem..I vår indre familie er vi 6 stykker(i tillegg har det i senere tid også blitt med 2 ektemenn og 3 barn).

Vi ler mye hjemme hos oss. Vi ler av andre(uff ja..det gjør vi mye..), vi ler av hverandre, vi ler mye av oss selv. Det er noe jeg virkelig har lært hjemme. Ha masse selvironi.

Pappaen min er så klok. Videre er han veldig opptatt av å trene og spise sunt slik at han kan være sammen med oss til han minst 100 år. Takk for det. Også er han engasjert i utrolig mye forskjellig- han hjelper til med så mye hjemme i byen vår. Dessuten er han en av våre siste idealister. Det gjør meg så stolt. Også han er så utrolig snill mot både barna sine og mamma- det har vært med på å skape sterke, trygge rammer hjemme hos oss.

Mamma sitt kjærlighetsspråk er tjenester. Det har hun vist oss andre gjennom å holde hjemmet vårt ryddig, rent og varmt og hjemmekoselig i alle år. Mamma har en herlig humor, herlighet som vi kan le sammen! Gi oss en dvd(gjerne krim), en haug med sjokolade og vi koser oss noe veldig på sofaen. Mamma er veldig tøff..livet hennes har hatt sine tunge stunder, men hun reiser seg stadig. I tillegg hun er smart og nydelighetspen.Det peneste smilet.

Den eldste søsteren min er mer intelligent enn de aller fleste-jeg må bare si det. Men hun er også er fantastisk mor og kone. Hun er en person som er lett å se opp til.Hvordan hun klarer å prestere så mye både med familien og på jobb er noe jeg virkelig bare beundrer grenseløst. I tillegg er hun litt sånn Jennifer Aniston-aktig. Bare sånn skikkelig utrolig pen og med så mye sjarm at du bare er nødt til å like henne.

Den nesteldste søsteren min ble mor for ikke så lenge siden. Men hun passer endel på meg også. Senest for noen dager siden satt jeg og grått en skvett i sofaen hennes, og der er det omsorg på alle kanter. I hennes fang har jeg alltid fått mye trøst og trygghet. Hun er den mildeste av oss, antagelig den aller vakreste og den eneste av oss som har turt å oppholde seg alene utenlands over lengre tid(vi er en gjeng med pyser..).Også forstår hun seg på musikk(også litt alene om det).

Min lillebror..vi har alltid kranglet mye, og slåss selvfølgelig.Han er en skikkelig typisk irriterende og bedriten yngre bror, men fy søren så glad jeg er i han. Jeg tror alle vi søstrene beundrer han i skjul, fordi han er så kul og alltid har hatt et tonn av kamerater flyvende etter seg. Også er han veldig morsom. Med årene har vi klart å bli venner(hurra!) og i desember skal vi to til Roma sammen!

Alt i alt, ja det har dere oss. Seks stykker. Mye likt, noe forskjellig. Mye ærlighet, mye omsorg,mye latter, tårer og krangling. Forferdelig glad i hverandre, men ikke alltid venner. Noe annet enn venner. Og det er slik jeg vil ha det. Venner er venner, familie er noe annet. Det er grunnfjellet- uansett.

Jeg har blitt skutt av en tagg

2009-10-27T07:39:00.012+01:00

Hurra jeg har blitt tagget av Eline. Jeg skal skrive 10 ting om meg selv, og vise et bilde fra et herlige ferieminne, og også vise bilde av noe jeg liker og noe jeg ikke liker.

Ok here we go!

10 ting om meg:

-Jeg blir ekstremt stresset hvis man sitter på cafè og noen sier :" skal vi bare dele den regningen på to eller?"

-Jeg sover ganske ofte med på varmeflaske på magen, føler det er toppen av luksus og velvære.

-Jeg synes verden føles mye tryggere når jeg har på meg ullsokker.

-Jeg ville tro at jeg kan de aller fleste norske Disney sanger sånn ca utenat.

-Jeg kan godt finne å snakke ganske mye meg selv inne på rommet mitt, i stressende perioder. Jeg kan også føre innvendige dialoger når jeg er ute og går.

-Jeg er bråsint(dessverre..) men aldri langsint.

-Jeg blir veldig fort glad i mennesker, jeg knytter meg lett til andre (på godt og vondt).

-Roma er det stedet i verden hvor jeg virkelig føler jeg lever sånn helt ut i fingerspissene.

-Jeg har seks ballonger på rommet mitt som har hengt der i over ett år.

-Jeg elsker å reise på tur med mammaen og pappaen min, og liker å tro at vi er den lykkeligste trio som har eksistert.

Et ferieminne: Can Serrat, nord for Barcelona. Februar 2007

Noe jeg liker: Tantebarna mine!

Noe jeg ikke liker: Fiskeboller

Månedens MANN

2009-10-22T18:06:00.008+02:00

Jeg begynte å følge med på True Blood over nettet for noen uker siden. Og det tok ikke lang tid før jeg var fullstendig hekta! Jeg brukte de første episodene til å sikle på hovedpersonvampyren Bill Compton. MEN sorry Bill, du er digg men litt for snill og enkel og derfor har jeg nå fått øynene opp for den virkelige Mannen i den serien, den litt mer slemme og brutale vampyren Eric Northman..
Han spilles av Alexander Skarsgård(ja sønnen til Stellan..) og er ,ja hva skal jeg si.... han bare så utrolig deilig....pust inn pust ut....!!!! Jeg lar bildene tale for seg selv:

Voff voff :)

Jeg sitter ved siden av en gal mann

2009-10-19T11:54:00.004+02:00

Jeg er vitne til noe fantastisk! Rapporterer LIVE fra Blindern, Oslo:

Jeg sitter på Sophus Bugge- biblioteket idag, på Blindern. Satte meg rolig og intetanende ned blant de tusen lesepultene. Gle inn i mengden som en annen grå arbeidsmus, og fyrte opp pcen.
Jeg registrerer at det sitter en mørkhåret jente på den ene siden, registrerer at hun antageligvis er litteraturstudent,skimter en Shakespeare-bok. Hun går veldig mye frem og tilbake. Irriterende.

Men på den andre siden sitter det en snåling dere!Haha
Ser forholdsvis normal ut,mørkt hår han også. Men han holder på å flippe ut. Jeg sitter bare og venter på at han skal reise seg opp på stolen, ta av seg alle klærne og skrike høyt før han løper (fortsatt skrikende) ut og lager bokbål midt foran HF.
Han er nemlig så frustrert. Han har det så grusomt der med den oppgaven sin(hva enn han skriver om, har ikke fått se) at han sitter og stadig dunker hodet ned på tasturet(jeg kødder ikke!). Det er helt vilt. Uff.. du mørkhåret tulling ved siden av meg.. jeg ler og gråter på din vegne.

Update:
HAHA! Plutselig føyk han opp. Fortsatt påkledd vel og merke, men han bare slengte pcen opp i sekken og kastet på seg jakken, åhhh SÅ SINT! Han lagde så mye bråk og friksjon at både vannflasken og mobilen min lettet 3 cm.
Deretter løp mørkhåret mann ut!! (Han var vill i blikket og spyttet frådet rundt munnen hans. Nesten.)

Det er på Sophus Bugge moroa skjer.

De fleste passer best til å tie i forsamlinger

2009-10-11T23:33:00.007+02:00

En kontroversiell påstand tenker du. Da er du mest sannsynlig dårlig til å holde taler. Du mangler selvinnsikt, og kjeder antageligvis folk daglig med all praten din.

Hvis du derimot er flink med ord, og ofte irriterer deg over andres manglende evne med dette, vil jeg gjerne dra konklusjonen om at du sikkert er en god festtaler. Kanskje.

Det å holde tale som er hovedessensen i dette innlegget, er det nemlig få mennesker som behersker. Jeg har vært i ganske mange bursdager, bryllup, gudstjenester, jubileum og ymse tilstelninger opp gjennom årene. Det har blitt mange taler og jeg kan telle på hånden hvilke taler som faktisk var skikkelig gode. De var til gjengjeld fantastiske! Ustyrtelig morsomme, perfekt lengde og fremført glitrende både til adressaten og ikke minst til resten av forsamlingen.

Vi har de vanlige fellene som de fleste går i:

Talen er altfor altfor lang.... Værsnill!!! Lær deg din besøkstid. Vi faller ut mye fortere enn du tror.

Talen er blottet for humor..Humor er nøkkelen til en god tale vil jeg faktisk si. Hvis folk ler, har du vunnet. Forsamlingen kommer til å elske deg. Hvis du i tillegg er kortfattet, er du kongen av festen. Hovedpersonen er diffus, det er deg de vil huske.

Talen er full av interne og kjedelige minner.... La meg si dette: En tale til en jubilant vil nødvendigvis innholde noen historier fra deres tid sammen. En par sånne historier er greit, så lenge de er allment morsomme og konsise. Det veldig mange "hobbytalere" glemmer, er at en tale har to mottakere. Du taler til din venn, men du har også et ansvar for de andre gjestene. Det ligger i ditt mandat når du står oppreist ved bordet. Så glem alt som ikke er allment underholdende, det driter vi andre i. Skriv det heller på kortet.

Talen blir lest opp som en trikketabell.... Lær deg manus, bruk kroppsspråk, smil og le. Ellers, bli sittende.

Og nå til hovedpoenget mitt... Noen av oss er den fødte festtaler, de fleste er ikke det. Da holder du ikke tale. Hold deg til det talentet du har fått utdelt og dyrk det. Vi kan ikke alle spille førstefiolin.. Noen passer rett og slett best i kulissene. Det er kjempehyggelig å skryte av våre venner når de fyller år eller gifter seg, men husk at du kan skrive det ned istede, ikke sant? Klappe-ti-klapp, så er vi alle fornøyd!

Og tilslutt, mitt beste råd : Hvis du er usikker på om du er en god festtaler - er du mest sannsynlig ikke det.

Takk takk :)

De barna som aldri blir voksne

2009-10-05T18:09:00.002+02:00

Du husker Peter Pan ikke sant? Han lille fyren fra Disney i grønne strømper og en liten søt grønn lue. Han bor i Never-Never land, en øy med all slags rare vesener. Blant annet Peter Pan og brødrene hans. De er barn som aldri bli voksne. Jeg har alltid likt den Disney-filmen(boken har jeg ikke lest). Den har noe magisk over seg. Jeg liker f. eks veldig godt at Peter Pan kan fly og at han får Wendy og søsknene til å fly også, ved å la dem sniffe på "luktestøvet".

Fakta er nemlig det at det finnes slike mennesker i vår virkelig verden også. Mennesker som aldri bli voksne. Forskjellen fra Peter Pan er at disse menneskene har fått en mer voksen kropp, men i sinnet er de fortsatt i en drømmeverden- i barnas verden. De har ikke sluttet å drømme, fantasere og leve så ærlig som det går an. Jeg kaller dem for drømmerne. De finnes i alle land og ser stort helt vanlige ut. Drømmerne lever mye av sitt liv nettopp i en drømmeverden. De kan lukke øynene nesten overalt og enten drømme seg langt avsted eller bruke sine egne sanser til å forandre omgivelsene rundt.

En drømmer bruker sansene sine mye mer aktivt enn de fleste. F.eks luktesansen. En eim av noe som stryker forbi kan føre tankene til en by langt avgårde, hvor man en eller annen gang var der og luktet akkurat det. Det å vandre forbi parken en sen høstkveld og stirre på de store duvende bjørketrærne, vil automatisk gi assosiasjoner til store troll og hemmelig magi.
En drømmer sitter i forelesningssalen og stirrer ut av vindet. Men egentlig har hun festet på seg vingene og flydd inn i en hemmelig dal, måneskyggenes dal. Det er dit hun alltid flyr når hun kjeder seg eller er trist.

Drømmerne ligger å krype ned i pappesker og gjemme seg. Eller evt. bygge en hytte.

Drømmerne lever i ytterpunktene av å være ute å samle opplevelser med de hun er glad i, men samtidig kunne trekke seg langt tilbake og leve helt i fred. Den stadige rastløsheten mellom det sosiale og den fortrukne ensomheten er vanskelig for andre voksne å forstå.

En drømmer bærer nesten alltid hjertet sitt ytterst på fingerspissene.. og hun liker/gråter/handler/tenker/snakker/føler og elsker.. fra hjertet. Hele tiden. Som et lite barn som aldri har lyst til å bli voksen. Og som frykter verre enn døden og skulle bli en sånn kjedelig fornuftig person som har en minimalistisk upersonlig stil, lyver, himler med øynene, alltid drikker hvitvin fra hvitvinsglass og aldri kjøkkenglass, har sparekonto og en svær stygg stasjonsvogn.

En kjærlighetshistorie tidlig høst

2009-09-28T21:29:00.004+02:00

Et utvalg av forkortede SMSer:

Han:Skal vi ta en kaffe?
Hun: Ja....
----------------------------
Han:Når?
Hun:Hmm..er så stresset for tiden,kan vi vente litt?
----------------------
Han:Skal vi bare ta å treffes til helgen?
Hun:Ok:)
---------------------
Han:Hei,når skal vi møtes ikveld?
Hun: sorry at jeg ikke har svart på 3 timer....hm.. kan du nå?
Han:jeg har dratt på fest,men du kan komme dit?
Hun:Hm, tror det blir litt langt å dra noe sted noe sted likevel jeg..
----------------------------------------
Han: Hei, ledig denne helgen?
Hun: JA:)
----------------------------------
Han: Hei igjen, lørdag kveld?
Hun: Jeg er blitt syk jeg..tror jeg.
Han: Kaffe imorgen kanskje?(hvis du er friskere)
------------------------------------
Hun: fortsatt syk:/
-------------------------------
Han:Til helgen?
-------------------------------
Han: Treffes til helgen?
Hun: Ja! :) (stønn og sukk. kanskje..)
-----------------------------------
Han: Nå er jeg på til the Villa, er dere i nærheten eller?
Hun: Sorry at jeg ikke har svart på 2 timer, dro til Revolver, nå er jeg trøtt. Tror vi drøyern litt jeg, ikke kontakt meg-vi kontakter deg... :)
---------------------------------

Prinsesse Vil-Ikke. Orker ikke...

Kjære alle studenter der ute

2009-09-21T12:35:00.002+02:00

Denne posten er en gavepakke til dere!

Jeg har tenkt å dele mine studenttips som jeg har opparbeidet med gjennom endel fartstid i systemet.Det var ingen som gjorde dette for meg da jeg var ung og lovende, det er fortsatt egentlig ingen som bryr seg noe særlig nå som jeg er erfaren student heller, Jeg har stadig måtte finne mine egne metoder, og må stadig gjørra alt sjæl. Men dette har jeg altså lyst til å dele, ta i bruk det du måtte ville!

Hva skal jeg lese?

-Aldri kjøp alle pensumbøker. Og iallefall ikke på starten av semesteret. Jeg har en policy på at jeg aldri kjøper bøker hvor mindre enn 50 sider er pensum(bortkastede penger). Da går du på bibilioteket og får tak i boken der, og kopierer.
Uviktige bøker som du likevel føler deg forpliktet til å lese, går du også og låner og bare leverer tilbake igjen etterpå. Check!
-Kjøp brukt så langt du kan, her gjelder det å være kjapp. Evt skaff deg en venn som jobber i bokhandel. Jeg er så heldig å ha en slik en. Forskjellen er bare at jeg faktisk er kjempeglad i henne i tillegg til at hun jobber i bokhandel. For en flaks:)
-Lag leseplan!! Viktig! Du må ha en viss struktur og oversikt over hva du skal lese hver uke, og hva du faktisk har lest(sånn når eksamensinnspurten nærmer seg). Sett av ett par timer, legg frem pensumlister og lag oversikt. Heng den opp på veggen ett sted. Og kryss av etterhvert som har lest deg nedover ukene. Herlig følelse!
-Kollokviegrupper. Kan lønne seg,kan også være bortkastet tid. Jeg har varierende erfaring. Det kan faktisk lønne seg å være på gruppe med folk du egentlig ikke har noe særlig til felles med ellers. Med gode venner blir det BARE skravling. Allier deg med nerdene, og drikk øl med vennene etterpå.

Hvor skal jeg bo?

-Kollektiv er utrolig festlig og dramatisk. Jeg har så mange herlige minner fra mine tre år i kollektiv. Alle bør bo i kollektiv en eller annen gang i løpet av studietiden!
-Studenthjem er et fint alternativ,hvis du er så heldig å få plass.
-Kjøpe selv? Her er du sannsynligvis avhengig av litt økonomisk hjelp..Det er vel kanskje lurt å kjøpe etterhvert men ikke stress med det. Det er mye gøyere å bo sammen med andre,så gjør det iallefall noen år uansett.

Hva skal jeg spise?

-Kjøp brød, skjær opp i skiver og frys det ned. Varm dem i ovn etter behov.
-Jeg spiser MYE risengrynsgrøt.Skal i tillegg begynne med havregrøt nå. Billig og veldig sunt.
-Lag enkel mat hjemme, spis godt når du er på besøk og prioriter generelt alkohol.

Lykke til lille spire..

Jeg har kjøpt en skatt

2009-09-16T12:00:00.002+02:00

Jeg har fått en skatt i posten. Det er en vakker liten bok som har en så perfekt form at den kjennes deilig ut i hendene. Jeg har fått nok en bok i min samling av bøker om Roma.Det eneste jeg faktisk samler på. Den er skrevet av en av mine aller kjæreste skribenter, nemlig Jan E. Hansen. Skribent, journalist og norsk reiseleder i Roma. Jeg drømmer om at noen vil engang spandere på meg en Roma-guidete-tur med han.
Han har beskrevet sitt forhold til Roma her.En tekst jeg gjerne leser om og om igjen.

Nå har Hansen skrevet sin tredje bok om Den Evige Stad. Roma- 42 steder som skapte historie. Jeg har planer om å lese et kapittel sånn ca hver kveld. Jeg kommer til å sitte krøllet sammen i den grønne lenestolen min, med en kopp urtete og denne fine boken. Ser du det for deg? Jeg er så glad det er høst og jeg gleder meg til mange fine lesestunder mens høststormene rusker i parken utenfor og jeg forflytter meg i tid og rom til mitt elskede Roma.
Hvis du ble nysgjerrig men synes det er litt vel ivrig å kjøpe den selv,så kan du jo låne den på biblioteket. Eller du kan komme på besøk til meg så kan jeg lese litt høyt.f. eks.

Stortingsvalget 2009!!!!

2009-09-12T14:17:00.000+02:00

Jeg kommer ikke utenom et innlegg om stortingsvalget. Det engasjerer meg veldig, og jeg kjenner nå at med èn dag igjen til valgdagene, så kribler det i magen. Det diskuteres på facebook,på Twitter, i klasserommet og på cafeen. Det blir så spennende!!!

Og kjære deg, kjære oppegående, intelligente, reflekterte, rettferdig og solidariske leser:
Det finnes bare et realistisk og riktig valg i dette valget, og det er en fortsatt RØDGRØNN regjering!!

Denne rødgrønne regjeringen loset oss trygt gjennom finanskrisen og vil fortsatt gjøre det.
Full barnehagedekning har de klart,nå er det sykehjemmene som står for tur.
SV og SP sørger for den gode og ambisiøse klimapolitikken.
AP sørger for en rettferdig og kontrollert asylpolitikk.
SP passer på diskriktene og kommunene.
SV sikrer likelønn og gir fornøyde kvinner(og dermed fornøyde (ekte)menn..)
AP sørger for en ansvarlig økonomisk politikk,som gir både den private og offentlige næringen gode vekstvilkår.
Ikke minst står Ap for et RETTFERDIG samfunn der alle skal få det de har rett til, samtidig som det forventes at vi alle gjør vår del av arbeidet, FOR Å BEVARE den norske velferdsstaten.

SÅ bruk stemmeretten din-stem rødgrønt-godt valg!!!!

Everything that happens is from now on

2009-09-06T22:52:00.002+02:00

Jeg er igrunn litt usikker på hva jeg skal skrive om idag.Men jeg kjenner jeg har lyst til å skrive noen ord på slutten av denne dagen. Jeg kjenner jeg har behov for å meddele noe.
...

Jeg vil gjengi en bønn som sikkert flere av dere har hørt før:

Gud, gi meg slik sinnsro at jeg formår å godta
de ting jeg ikke kan forandre,
- mot til å forandre de ting jeg kan,
- og forstand til å se forskjellen.

Det er fine ord. Kloke ord. For en noen dager tilbake forsto jeg noe i mitt liv,jeg tenkte på denne bønnen. Idag fikk jeg satt det ut i handling. Det var vondt. Men jeg vet at jeg tok vare på meg selv, på lang sikt.

Jeg har vært røykfri i åtte uker idag.For lesere som ikke kjenner meg så må det komme nok komme som et sjokk at en tilsynelatende så reflektert ung dame har røkt i det hele tatt. Men det har jeg. Mer eller mindre i fem år. Det er så grusomt og tenke på! Jeg sluttet for 2 måneder siden og det har vært fantastisk deilig på alle måter. Jeg føler meg så bra,og kjenner hvordan kroppen min blir sterkere for hver dag. Jeg trener aktivt, jeg har lyst til å bli kjempesterk og kjemperask!Den nye Christina Vukicevic, hun er så flott:)

Vel, det var nok for ikveld. Frøken Hamilton gjorde så godt hun kunne. Og kan hvile i det.God natt mine trofaste:)

Bli den du er

2009-09-01T07:56:00.001+02:00

I min utdannelse dette semestret har jeg blant annet valgt et kurs som handler om både innadvendt og utadvendt kommunikasjon. Det å snakke om kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner er som å gi meg en stor pose smågodt. Mmmmm..deilig..kommunikasjon. mums mums smatt smatt.

Jeg elsker å snakke om det, jeg elsker å høre andre snakke om det.
Hele fredagen satt jeg med kommunikasjonsgruppen min og diskuterte blant annet hvordan vi forholder oss til stillhet. Og hvordan vi mennesker reagerer forskjellig på det at det er stille rundt oss. Jeg er f. eks en person som liker stillhet. Jeg har behov for å ha det stille rundt meg innimellom-både alene og sammen med andre. Jeg takler ikke folk som må prate hele tiden.
Andre blir skremt av stillheten. Det har jeg vanskelig for å forstå.

En av lederene for kurset brenner for gestaltterapi og vil flette dette inn i undervisningen. Spennende! Hva er gestaltterapi tenker kanskje lille uopplyste du?
Kort fortalt: Gestaltterapi fokuserer på her- og- nå situasjonen(i motsetning til Freud som mente at man alltid skulle rote i fortiden). Det vil si at klientens evne til utvikling særlig skjer i møte med terapeuten, den tiden man sitter og snakker sammen. Det stiller selvfølgelig store krav til terapeuten, og det kreves en svært lang "indre reise" for åkunne kalles gestaltterapeut. Jeg kicket litt på dette jeg(og har allerede lagt det opp i den skuffen i hodet som heter Hva-skal-jeg-bli-når-blir-stor-skuffen)!

"Bli den du er ". Dette snakket vi også om. Å vokse som menneske og individ handler om å akseptere seg selv på godt og vondt. Den eneste måten og utvikle seg på er faktisk og først lære å godta seg selv. Jeg liker godt å tenke på at inni meg finnes den gode, trygge og harmoniske utgaven av meg selv, og hun skinner ut jo mer jeg lærer å godta henne.
Det er fint å starte en litt gråtung tirsdag med slike tanker!

Alt i alt er jeg ganske positiv til det nye skoleåret og det er faktisk flere av pensumbøkene jeg ser frem til å lese! Har du noen tanker om ditt nye semester?(jaaa dette er en vanvittig interaktiv blogg)

Jeg snører min sekk,jeg tar på meg mine støvler

2009-08-29T09:00:00.001+02:00

For noen år tilbake arvet jeg ett par gule gummistøvler. Disse ble jeg fort veldig glad i og jeg begynte etterhvert å traske rundt i dem i all slags vær. De ble nesten mitt varemerke. Folk husket ikke hva jeg het eller hvordan jeg så ut, men de husket "hun derre med de gule støvlene". For litt over ett år siden forsvant disse støvlene på tragisk vis og jeg har ikke fått erstattet dem med noe like tilfredsstillende.
Inntil nylig.

For noen uker siden var jeg i Nesbyen med min far. Og der kjøpte han faktisk ett par mørkeblå Vking Classic gummistøvler til meg! Det har tatt litt tid for oss å bli kjent, hittil har jeg i grunn kun brukt dem i skikkelig regnvær. Men en kveld denne uken oppdaget jeg dem liksom ordentlig.
Jeg var ute og gikk tur med en venninne, men det var særlig på tilbakeveien da jeg gikk hjem alene at jeg virkelig fikk "kjørt" dem. Jeg begynte nemlig å gå superfort!!
Jeg innbilte meg at de var magiske syvmilsstøvler, og det var nesten så jeg fløy oppover Sorgenfrigata! Først passerte jeg en ung jente, så passerte jeg en mann. Og enda en. Jeg tok lengre og lengre steg, plutselig gikk jeg ikke lenger. Jeg spratt/svevde bortover. Kan du se det for deg? Herlighet, for en fart!! For en stil! For noen FANTASTISKE gummistøvler! Gleder meg til å bruke dem masse i slags vær i all fremtid til evig tid, hurra:)

Den største tilfeldigheten i mitt liv

2009-08-27T16:51:00.001+02:00

Som ivrig og glad blogger- glad i og engasjert i min egen blogg- er jeg selvfølgelig også veldig interessert i mange andre blogger der ute. Det er flere jeg følger daglig, uten at jeg har lyst til å nevne hvem akkurat nå.

Men poenget er kjære lesere-kjære venner- at jeg hadde for noen netter siden en merkelig drøm.
Jeg drømte at jeg møtte en av disse bloggerne.

Jeg befant meg inni et halvmørkt hus og sto nederst i en lang trapp. Plutselig kom en middelaldrende kvinne gående nedover trappen. Det var en blogger fra en blogg som jeg har lest over en lang periode! Jeg kjente henne igjen fra bloggen hennes hvor hun nylig har begynt å legge ut bilder av ansiktet sitt(før ville hun liksom være helt anonym og la bare ut veldig uskarpe bilder av seg selv).
I drømmen ble jeg helt satt ut. Og da hun gikk forbi meg, utbrøt jeg: "Åååååå det er du som er xxxxx. Jeg eeeeelsker bloggen din. Jeg er en stor stor fan!!" Jeg rødmet litt og tror jeg. Hun kastet så vidt en blikk på meg, snøftet svært arrogant og spankulerte videre. Jeg følte meg avvist.

Jeg gidder ikke å tolke den drømmen noe videre, for nå kommer jeg til det utrolige merkelige som skjer dagen etter! Jeg står på Stortorvet og venter på trikken. Jeg kjeder meg litt så jeg går bort til Narvesen for å lese avisforsider. Plutselig kommer en kvinne opp på siden av meg og blir stående og lese hun og. Jeg snur meg til siden av ren vane, og ser rett i ansiktet på bloggeren fra drømmen min! Hva er oddsen for det?!!!!
Først drømmer jeg om henne og så møter jeg henne live dagen etterpå.Sykt! Vi blir stående noen sekunder å lese sammen. Det var elektrisk. Jeg er ikke forelsket i henne, men det er bare det at hun er så vanvittig dyktig til å skrive og jeg hadde så lyst til å si noe! Men jeg torte selvfølgelig ikke det, så jeg snudde meg og gikk vekk. Feiget ut.

Lurer på om jeg skal kommentere på bloggen hennes at jeg så henne forleden dag? Eller er det litt stalkeraktigish creepy?

Hilsen pyse meg

Velkommen skal du være

2009-08-22T20:03:00.000+02:00

Jeg håper du har fått lest det første jeg har skrevet her, og at du likte det du leste!

Uansett, man kan ikke starte opp en blogg og å ikke si noe om seg selv synes jeg. Jeg skal iallefall si noe om meg selv som er litt relatert til bloggen, og hva den kommer til å inneholde.
Jeg er 24 år,og har skrevet blogg i mange år, jeg begynte faktisk i 2005. Lenge før Blondinbella og Ida Wulf var født, sånn omtrent. Den bloggen har jeg nå lagt ned, og avsluttet.
Dette er min nye blogg! Jeg håper du vil trives her, og at du både kan le litt når du er her inne, at du innimellom rynker øyenbrynene litt fordi du synes det var interessant - og noenganger er du muligens litt uenig. Alt er lov- gi meg gjerne tilbakemeldinger. Ris og ros :) Helst ros selvfølgelig.

Jeg liker å skrive om forskjellige ting. Mye hverdagsobservasjoner, alt som får meg til å le! Politikk. Og den merkelige menneskenaturen(les: psyko gutter. De får vi aldri nok av). Og alt som er vakkert- både å se på eller lytte til. Det har jeg også lyst til å skrive om, eller vise bilder av. Jeg er en estetiker, dog en ganske kaotisk en.

Designen på siden har jeg jobbet endel med. Det vil si jeg har brukt veldig lang tid på å tenke hvordan den skulle se ut. Når jeg først fikk bestemt meg gikk det veldig kjapt. Jeg elsker filmen The Notebook, og bildet øverst er fra denne. Noah og Allie ( ja det er Allie jeg har oppkalt meg selv etter- Allie Hamilton-frøken Hamilton). Rammene på sidene, i en gammeldags romantisk stil, er Veldig min stil! Ellers har jeg forsøkt å holde det enkelt. Forandringer vil det nok likevel bli underveis.

Jeg gleder meg til å skrive her!

Hvor er det skjulte kameraet

2009-08-22T19:34:00.000+02:00

Jeg, som alle andre, møter stadig rare og syke mennesker(egentlig føler jeg at jeg oftere møter slik mennesker enn andre). Personen ser normal ut. Han/hun snakker, ler, spiser,drikker, går, slår om seg med vitser som folk flest. I det hele tatt, du drar den konklusjonen etter kanskje en 20 minutters samtale at dette var jammen en interessant gutt/jente som du er glad for at du traff. Du håper kanskje til og med at deres veier vil møtes igjen, snart!

Booooooom
Paaaang
Kræsj

Neida! Plutselig. Fra intet. Du hadde ingen anelse. Du følte deg trygg, komfortabel og optimistisk.Da skjer det. Personen lirer av seg noe så sjokkerende og bare så utrolig merkelig!

Du tror først det er en spøk. En sånn intelligent en, gjerne hvor fortelleren er helt alvorlig(slik som Knut Nærum alltid er når han kommer med blinkskuddet sitt, veldig gøy). Så du begynner å le, du får nesten latterkrampe. Hoho, han er morsom, OGSÅ! HAHAha. Men da ser du at den andre personen ikke ler. Han er helt alvorlig.

Han er faktisk oppriktig interessert i POLS. en avart av norsk folkedans(????!) . Han synes det dritgøy, på lik linje med playstation,fotball og øl med gutta, Å DANSE POLS.

Du kveler latteren. Kikker ned i vinglasset.Skotter bort på kamerater hans og lurer på om de kanskje er kjærester. Du ser opp. Han snakker fortsatt om pols. Som en god venninne av meg pleier og si, mens hun ser opp mot himmelen(Gud) : Hvorfor???? Hvor kommer disse menneskene fra?Verden er syk.